Steinbruddet i Styggdalen: en tralle som har overlevd

Trallene til steinbruddet var av en kompakt og solid konstruksjon, grovt treverk beslått med jernbånd. Hjulene er små, mye mindre enn på vagger fra 60 cm industribaner. Her vokser smågrana friskt med røttene i gammel industrihistorie.

Edit

Eldre bilder i kategori: Marka - sommer

14 Aug 2015

Steinbruddet i Styggdalen: Cockerill 1898

Av Odd Tore Saugerud

Jernbaneskinner skal være merket med stålverk og produksjonsårstall. Her var det så mye mose og jord at det var vanskelig å finne lesbar merking, men på et par skinner var det mulig. Cockerill var vel et engelsk stålverk. Skinner fra samme stålverk og fra samme tidsperiode finnes også på gamle sidespor på skiftetomta på Hønefoss stasjon.

14 Aug 2015

Steinbruddet i Styggdalen: trallebanen med øvre sporveksel

Av Odd Tore Saugerud

Trallebanen har krysningsspor, dvs. den er bare dobbeltsporet et stykke på midten. Det er derfor nødvendig med to sporvekslere. Dette er den øvre. Sporvidden er ca. 1 meter, dvs. mye bredere enn de 60 cm som var vanlig for små industribaner (gruver, teglverk, Lommedalsbanen). Banen var mye brattere øverst enn videre nedover. Det ville sørge for å få opp farten på trallene, og så bremse de ned igjen når de nærmet seg enden av banen. Fundamenteringen av banen er her i ferd med å gi etter.

14 Aug 2015

Steinbruddet i Styggdalen: dreieskiva

Av Odd Tore Saugerud

For å komme fra trallebanen fra heisekrana til banen videre til jernbanen, måtte trallen skifte retning. Det ordnet denne enkle dreieskiva. Igjen er det mannekraft som måtte til. På bildet er det også en kasteblokk som kan ha tilhørt heisekrana.