Denne dagen var det fullt på parkeringsplassene og fullt av folk på veier, stier og i terrenget øst for Østmarksetra, til tross for covid-19. Eller var det på grunn av viruset? Også i Hauktjern-kløftene og på åsryggen over disse var det full fart litt tidligere på dagen. Men nå lå de i dyp skygge og med kjølig, kraftig vind på langs, så nå var det bare den siste etternøleren igjen. Ingen klatrere ble observert i stupene i løpet av den snaue timen jeg holdt øye med dem.
TweetDa jeg var her oppe to dager tidligere, var Hauktjern helt dekket av vinterens is. Nå hadde vinden knust og feid vekk det meste, og bare noen små rester i vikene på østsiden var igjen. Men ellers i tjernet var det flere områder med speilblank ny-is som fortsatt holdt stand, sol og vind til tross.
Også i dalbunnen er det typisk østmarkterreng, bergrygger i retning nord-syd med stup og skrenter mot øst og vest. Her har terrenget forsøkt å reise seg i syd så berget har sprukket og glidd mot nord. Over ryggen er et hvitt og rødt sperrebånd synlig. Her håper man på hekkende rovfugl også i år, og adgang til nordenden av Hauktjern og nordenden av åsen øst for det er forbudt til langt ut på sommeren.
Vel nede av åsen venter dette lille myrdraget med myk mose og en liten bekk som slynger seg nedover. På et orienteringskart fra 1962 er det merket av en sti her som kommer fra Kroktjern/Store Haukåsen og fortsetter videre langs østsiden av Hauktjern. Det var ingen tydelige spor etter den før nordenden av vannet, men derfra og til sydenden var den fortsatt i bruk.