I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Letestopp ved Amtsbrua
To syklister suste forbi da fotografen stanset ved den flotte steinbroen ved Langebru mellom Lommedalen og Kleivstua. Hensikten med den korte pausen var å drikke litt og å lete opp den nye geocachen her. Ellers var det svært få folk ute på tur denne varme mandagen.
Se på bildet -
Bleusteinens inskripsjon
Det står en inskripsjon på steinen «Anno 1775 Bleu» trolig fra da veien ble anlagt. Men steinen er et mysterium, ut fra det jeg har lest om den på nettet.
Se på bildet -
Bleusteinen
På toppen av Manaskardet står denne steinen. De fleste ville nok gått forbi om det ikke var for skiltet. Ikke å se, men det står en inskripsjon på steinen «Anno 1775 Bleu» trolig fra da veien ble laget.
Se på bildet -
Kjerraten restaureres
Kjerraten er under restaurering, gamle råtne stokker byttes ut. Artig at det er noe igjen å vise frem.
Se på bildet -
Helleristningssteinen på Sundvollen
Rett ved Grendehuset og bare få meter unna E16 ligger denne fredede steinen. Lett å finne, den har tak over, samt en infoplakat. Det er ingen infoskilt etc. som viser hvor denne ligger. Sykler du forbi undergangen på E16 ved Sundvollen, er du 90 meter unna, og du ser den hvis du vet at den er der.
Se på bildet -
Tønneheisen opp Krokkleiva hadde stoler til å begynne med
Tønneheisen hadde opprinnelig stoler, men ble bygget om. Det står et par av de gamle stolene igjen rundt om på Kleivstua.
Se på bildet -
Siste rest av tønneheisen
På våren, før det kommer løv på trærne, er det lett å se hvordan det hele så ut. Her er vendehjulet. Vi ser Holebygda og Nordfjorden i bakgrunnen.
Se på bildet -
En kluns av murt gråstein
På toppen av åsryggen nord for stedet der bilde nr. 33913 ble tatt, ligger denne oppmurte klunsen av gråstein. Det er et krigsminne fra den tiden tyskerne rekvirerte Østmarksetra, og den tyske marinestaben holdt til der. Dette er er fundamentet til en kraftig radioantenne for kommunikasjon med andre staber. På sydsiden er det et stort rør ned til den to-etasjes bunkeren i åsen under setra, og på toppen er det fortsatt to rør som vel har inneholdt kablene til antennen.
Se på bildet -
Liten plog - minner om en svunnen tid
Med denne kan du pløye med en hest, stor forskjell på dagens store 11-skjærs vendeploger. Men denne her gjorde også nytten. Fekjær var en lagringsplass for Teknisk museum i sin tid. Hans Fekjær, som lenge drev gården, var utrolig teknisk, og drev med reparasjon av traktorer. Han drev også med reparasjonssveising, og det var her jeg første gang ble sveiseblind. Lærte mye av det. Fin oppvekst å være på gården her.
Se på bildet -
Tappe-/reguleringsdemningen i Kubbdammen
I østenden av Kubbdammen ble det bygget en tørrmurt gråsteindemning med tappe-/reguleringsluke. Det står fortsatt jernbolter igjen etter festene til luken. Navnet Kubbdammen hentyder at dammen hadde noe å gjøre med kubb, dvs. tømmerstokker med lengde 60-80 cm som ble slipt i sliperiet. Kanskje var dammen et oppbevaringsmagasin for kubb, som skal være gjennomtrukket av vann før sliping. I demningen er det ikke spor etter noen rørledning til turbinen som drev sliperiet, men nedenfor er det spor etter en kanal og kanskje grøft for rørledning, som fører til en mulig fordelingsdam.
Se på bildet -
Ruiner ved Mylselven Træsliberi
Mylselven Træsliberi ble etablert i 1887/88 og utnyttet de øvre fallene i Myllselva. Vannet dit ble ledet gjennom et system av demninger og kanaler til en dam, og derfra gjennom en rørledning ned til bunnen av sliperiet. Dette var et stort anlegg med fabrikkbygninger og boliger for ledelsen og arbeidere. Sliperiet skiftet senere navn til Lunner Træsliperi, deretter til Lunner Træmassefabrik. Sliperiet gikk konkurs i 1929/30, og alle bygninger er nå revet. Bildet viser sannsynligvis dammen som samlet opp vannet til saga på bilde nr. 31552.
Se på bildet -
Ruiner etter saga nedenfor Mylselven Træsliberi
I tiden da Mylselven Træsliberi var i drift, var det store dimensjoner på tømmeret. Med gode priser på skurlast var det mer lønnsomt å bruke de grove stokkene til materialer og bare lage tremasse av mindre dimensjoner og avkapp. Eieren av Mylselven Træsliberi bygget da en turbindrevet sag rett nedenfor sliperiet. Turbindriften gjorde det mulig å utnytte vannet fra sliperiet en gang til. Bildet viser søylene som sagbygget sto på, og en drivaksel med to remhjul. Sagdriften opphørte i 1949.
Se på bildet -
Gammel og ny tid
Restene etter festene for tømmerlensene i Bogstadvannet står igjen som kulturminner etter de store fløtningsanleggene som gjorde det mulig å frakte tømmer gjennom Krokskogen og Nordmarka. I bakgrunnen skimtes Bogstad gård og noen spillere på golfbanen. Over bebyggelsen i åsen skimtes toppen av masten ved Tryvann. For 100 år siden kunne en skimte Soria Moria eller Voksenkollen sanatorium der. Det ble bygget i 1915, men brant i 1919.
Se på bildet -
Oldtidsveien over Grønliåsen
Oldtidsveien over Grønliåsen kan følges som en blåmerket sti mellom Fløysbonn i Oppegård og Hauketo (i Oslo). Her ser vi en av gravrøysene langs den gamle rideveien, like nord for "Branntårnet".
Se på bildet -
Flyrester øst for Hansakollen
Kontrastene er store på østsiden av Hansakollen. Midt i den grønneste skogen man kan tenke seg, ligger restene av det tyske bombeflyet Dornier DO17M. Det traff Hansakollen 29. juni 1942.
Se på bildet -
Taubanen: øvre vendehjul og to lette bærebukker
Siden vaieren måtte holdes stram fikk vendehjulene stor belastning, og de måtte derfor stå på solide betongfundament. På tønneheisen satt hver tønne permanent fast på vaieren. På- og avstigning foregikk derfor i fart for de passasjerene som klarte det. Alternativet var å stoppe driften til passasjerene var på plass. Da stoppet også de andre tønnene, og man hang i uvisse inntil driften startet igjen. Inn mot vendehjulene sto bærebukkene tettere, så vertikal last på disse var lavere enn på bærebukkene underveis. Strekkene underveis var også lenger, så bukkene der måtte utføres mer solid. Et ganske primitivt anlegg, men det virket helt til Dronningveien og privatbilene kom.
Se på bildet -
Taubanen: vaierklype og bærehjul
Taubanen i Krokkleiva var meget enkel både da den var stolheis og senere som tønneheis: en enkel vaier som virket både som bærevaier og trekkvaier. Som bildet viser, hadde stolheisen en vaierklype under bærehjul. Det var en skinneanordning ved hvert vendehjul. Før vendehjulet ble bærehjulene ledet opp på skinnene, og fjæra som holdt vaierklypa ble utløst slik at stolen ble frikoblet. Denne gikk så i en halvsirkel på skinnegangen, passasjerene tok plass, og betjeningen dyttet stolen ned fra skinnen så vaierklypa kunne gripe om vaieren igjen. Her var ingen ekstra sikringstiltak annet enn å stoppe hele driften om noe gikk galt.
Se på bildet -
Taubanen: en bærebukk og en stol
Siden bilde nr. 17324 (2010) og bilde nr. 23954 (2015) ble tatt, har trærne skutt enda mer i været, og nå er restene av taubanen omtrent usynlig fra oversiden. Men forserer man gjerdet og tar seg ned til dem, er det fortsatt mulig å få en oversikt. Her er en bærebukk og en stol synlige i forgrunnen, og i bakgrunnen skimtes to enklere bukker og øvre vendehjul.
Se på bildet -
-
Femmer'n i kjerraten i Åsa: hjulhuset med evighetskjetting
Tømmerstokkene som skulle fraktes fra Steinsfjorden til Damtjern, fikk festet på en kjettingbit med hake, og denne haken ble hektet inn på en endeløs kjetting, evighetskjetting, som gikk oppover på overrullene på bildet. Haken ble hektet av og på evighetskjettingen på neste kjerrat nær vannhjulet. Kjettingen returnerte deretter på underrullene til starten på Femmer'n, hvor en ny stokk ble festet.
Se på bildet -
Femmer'n i kjerraten i Åsa: hjulhuset sett fra nedsiden
Elven fra Damtjern går i en kløft ved siden av fundamentet til hjulhuset, og det er vanskelig tilgjengelig nå når Femmer'n er restaurert. Da vi var der i forbindelse med Roverprøven sommeren 1960, fant vi her de eneste restene etter opprinnelig treverk fra da kjerraten var i drift i perioden 1806 - 1850.
Se på bildet -
Femmer'n i kjerraten i Åsa: hjulhuset med vannhjul og innløpsrenne
Innløpet til vannhjulet kan sees i øvre høyre hjørne av bildet. Det er et nødutløp rett frem hvor vannet ledes ved driftsforstyrrelser, mens selve innløpet knekker av 90 grader, og vannet går mot en endestopp etter en åpning i renna, hvor det mister hastigheten og faller dødt ned på skovlhjulet. Siden skovlhjulet roterer mot vannstrømmen, ville vannets hastighet ikke kunne brukes til å øke effekten. Dessverre er hjulhuset nå stengt, og det var vanskelig å finne et kameraståsted som viser dette klart.
Se på bildet -
Minne om Pipit
Bråtan gård var base for Milorg D13s radiostasjon Pipit fra høsten 1944 til mai 1945. Dette skiltet står langs blåstien forbi gården.
Se på bildet -
En minnestein ved halevingen
Rett ved halevingen til Thunderjeten som styrtet, står denne minnesteinen over jagerpiloten sersjant Ottar Kaare Eide. Den ble reist 29. august 2015.
Se på bildet -
Rester av halevingen til en Thunderjet F-84
Flystyrten var voldsom, det ble et flammehav, og deler av flyet ble spredt over et stort område i uoversiktlig terreng. Halevingen havnet om lag 700 meter sydøst for turbinen på bilde nr. 30135. I bakgrunnen på bildet er det en halvstor stein. Denne har nå blitt til en minnestein over flyveren, se bilde nr. 30137.
Se på bildet -
Rester av turbinen til en Thunderjet F-84
Under formasjonsflyvning over Sørkedalen i 1952 ble det berøring mellom to av flyene i formasjonen, og et av dem styrtet i Dammyrdalen. Ganske tett ved veien ligger disse restene av turbinen. Bildet viser i forgrunnen deler av den elleve-trinns kompressoren, og i bakgrunnen fire av de åtte brennkamrene. Bak disse er det en ett-trinns turbin, ikke synlig på dette bildet. Turbinen var kjentmannspost i perioden 2008 – 10. Sammenlignet med bildene fra den gang er vrakdelene like, men da var det ikke vekst av mose på dem.
Se på bildet -
Rester etter tømmerfløting ved Sinnerdammen
Det ligger en del rester etter tidligere tømmerfløting ved Sinnerdammen. Stokkene gjorde at tømmeret ikke festet seg så lett.
Se på bildet -
Slipplass for Milorg nord for Setervann
Nord for Setervann og sørøst for Tvillingtjerna står dette skiltet til minne om fallskjermslipp her under krigen. Ved å klikke på posisjonsikonet, ser du hvor dette er på kartet!
Se på bildet -
Kalkovnene til Grua kalkverk
Sydøst for Grua jernbanestasjon lå Grua kalkverk. Her er de to kalkovnene der. Den til venstre er bygget i 1908 i granitt og fôret med ildfast teglstein, restaurert i 1991. Den til høyre er bygget i 1912, dobbeltvegget i teglstein etter termosprinsippet, gravet frem i 1991. Kulturstien til Nysetergruvene går nord for ovnene.
Se på bildet -
Ved kjerrat nr. 5
Hit er det fint å sykle. Selve kjerratstien er merket grønn, og går fra Åsa og til Ringkollen. Denne er kjentmannspost i perioden 2018-21. Det finnes benker her, hvis du vil raste.
Se på bildet -
En mindre gravrøys på Haneborgåsen
På opplysningskartet over gravrøyser på Haneborgåsen er det merket av ikke mindre enn tolv røyser. Fire av dem er tydelige og er merket av på orienteringskartet, mens resten er mer eller mindre nedgrodd i mose og vanskelige å finne. Man kan undres over hva haugbonden i denne røysa ville tenkt hvis han hadde gjenoppstått og kunne se rett mot en boligblokk under oppføring og hørt duren fra E6 og helikoptertrafikken til Gardermoen og Ahus sykehus.
Se på bildet -
Den største gravrøysa på Haneborgåsen
Haneborgåsen er den sydligste delen av Skjettenkollen, som ligger sydøst for E6 over Gjelleråsen. På en av de mange småkollene der ligger denne store bronsealdergravrøysa, en branngrav fra perioden omkring 1800 - 500 år f. Kr. Utsikten til og fra den døde er ikke imponerende i dag, men var det nok før skogen vokste seg stor.
Se på bildet -
Mølleparken ved Sagelva
I Mølleparken ved Sagelva kan man få et godt innblikk i gammel industrihistorie. Gjennom flere hundre år var det rundt 30 sager og fem møller langs denne elva. Nærmest ser vi Strømmensaga, og nedenfor ligger Strømmenkverna. Foreningen Sagelvas Venner har tatt vare på mye av denne kulturarven, og har opparbeidet den fine Sagstien langs elva.
Se på bildet -
Falang bru ved Pilegrimsleden
Her ved Falangsbekken skal det ha vært steinhvelvsbruer gjennom flere hundre år. Falang bru, slik vi ser den i dag, stod klar i 1834, og ble restaurert i 2010. Den bergenske hovedveg, som er den gamle hovedvegen mellom Oslo og Trondheim, går her. Pilegrimsleden følger også dette gamle vegfaret. Det er satt opp både informasjonsskilt, benker og bord ved brua, som du finner om du sykler på Falangvegen mellom Mo og Kittelsrud.
Se på bildet -
Strømmenkverna i Mølleparken ved Sagelva
Det er mye industrihistorie langs Sagelva på Strømmen. Har var det i flere hundre år kverner, sagbruk og møller. Foreningen Sagelvas Venner har tatt vare på mye av denne kulturarven, og har opparbeidet den fine Sagstien langs elva. Ved et av fallene finner vi Mølleparken, der vi blant annet har Strømmenkverna, som ble gjenoppbygd i 2014.
Se på bildet -
Ny tavle ved Musehogget
Skedsmo Historielag satte 22. juni 2018 opp en minnemarkering ved stedet der milorghytta Musehogget lå. Slik ser den ut.
Se på bildet -
Musehoggets konturer
Hyttas konturer markert med furustammer og lagets leder Vidar Larsen i hyttas bortre hjørne. Bildet er fra Skedsmo Historielags minnemarkering ved stedet der milorghytta lå. I dag er bare konturene av grunnmuren og rester av noen bruksgjenstander tilbake. Hytta lå utilgjengelig til på myra øst for Lalaåsen og øst for Nordre Ryggevann, rett sør for utfartsstedet Busterudvangen. Her kunne en føle seg rimelig trygg for at tyske soldater ikke skulle finne fram. Det er kjent at flere i Milorg benyttet seg av hytta, men ingen navn er kommet fram.
Se på bildet -
Nytt krigsminnesmerke avduket i Lier
I Toverudmarka i Sylling ble det søndag avduket et minnesmerke. Natt til 30. april 1940 styrtet et britisk bombefly som hadde vært på tokt mot Fornebu. Flyet ble truffet av luftvernild og styrtet ved Brennenga. Én mann omkom og ligger på den lokale kirkegården, mens fire reddet seg ut i fallskjerm og endte i tysk fangenskap. Historien har gått i glemmeboken, men er blitt oppfrisket av en geocacher, som også tok initiativ til minnesmerket over den falne soldaten. Tilstede var også familie av flymannskapet fra Irland og England, Liers ordfører og en stor gruppe interesserte. På bildet ser vi initiativtaker Bent Lønrusten til venstre. Denne og andre flystyrter i Oslomarka er for øvrig omtalt i denne NRK-artikkelsen: https://www.nrk.no/ostlandssendingen/xl/minst-tolv-fly-har-styrtet-i-oslomarka-1.13798369
Se på bildet -
Gjersjøelva: oppgangssaga
Gjersjøelva var en viktig drivkraft for lokale aktiviteter, i sin tid med både sager og møller, og i mer moderne tid også med elektrisitetsverk. Her informerer vår entusiastiske og kunnskapsrike guide Harald Lundstedt om hvordan en oppgangssag er oppbygd, hvordan den virker, og om kunsten å dele stokker på langs uten å ødelegge stokk eller sagblad. Med dagens tørkeperiode var det ikke vann nok til å drive saga, men slik var det også før i minst 20 av årets uker.
Se på bildet -
Alternativ vei til Åsa
Det er fint å sykle deler av strekningen nederst mot Åsa. Små, fine bygde-/gårdsveier.
Se på bildet -
-
-
Kjerraten ved hjulhus nr. 5
Det er gjenoppbygget en liten del av kjerraten her i full størrelse.
Se på bildet -
Gravrøys langs Oldtidsveien
Det er flere gravrøyser langs Oldtidsveien over Grønliåsen. Her er én av dem. Veien, som heller bør kalles sti, er blåmerket. Blankskurt fjell stikker opp mange steder.
Se på bildet -
Gravrøys på Oldtidsveien over Grønliåsen
Langs Oldtidsveien over Grønliåsen ligger det flere gravrøyser fra jernalderen.
Se på bildet -
Slipplass på Stormyra
Stormyra nordvest for Langpipern var ved flere anledninger slipplass under siste fase av 2. verdenskrig. Skiltene forteller historien. Ikke alle slipp var like vellykkede.
Se på bildet -
Molybdenverket: transformatorhuset august 2017
Dette bildet viser transformatorhuset slik som det står i august 2017. Bilde nr. 25735 viser det i juli 2016, og bilde nr. 20788 viser tilstanden i desember 2013. Bare i løpet av disse fire årene har forfallet økt betydelig. Bilde nr. 27519 viser det i desember 1998. Når først bærende deler av veggene forfaller, går videre forfall raskere. Men nå har epletreet foran huset vokst seg stort, og bærer rikt.
Se på bildet -
Rester av Holtesag
Holtesag på oslosiden av Lysakerelven var i drift til et stykke ut på 1800-tallet, men nå er det bare ruiner igjen.
Se på bildet -
Tømmerets rutsjebane fra Smalvann mot Hakklokalven
Rett etter demningen på bilde nr. 27385 ble det bygget et system av skåttbruer og skåvegger av tre for at tømmeret ikke skulle sette seg fast i det steinete bekkeløpet. På høyre side står fortsatt rester av stenderne til skåveggene.
Se på bildet -
Demningen ved Smalvann
Fra naturens side er Smalvann bare et lite vann med begrenset nedslagsfelt, så for å få nok vann til tømmerfløting måtte vannvolumet økes kraftig. Det ble derfor bygget en solid gråsteindam med en høyde på 2,5 meter og en total lengde på 17 meter. Selve demningen står bra, og jernføringene for damluka er fortsatt på plass. Damluka er vekk, og toppen av tredemningen foran denne har også stort sett råtnet vekk.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Parkering forbudt langs veien ved ferista i Åsa 07.07.2020 15:22
- Skiturer på tampen 29.03.2020 00:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen