I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
Skansene ved Lahaugmoen kan fremdeles sees i form av steinhauger i terrenget. De er godt skiltet fra hovedstien på Oldtidsveien over Gjelleråsen. Skiltene er satt opp av lokale historielag i samarbeid med gamle Skedsmo kommune. Her var det en kjentmannspost i 1992-perioden.
Se på bildetSkansene på Gjelleråsen er godt merket og fremdeles synlige i terrenget. Vel verdt en avstikker fra Oldtidsveien. Kjentmannspost i perioden 1992-1994.
Se på bildetDet var flere som hadde tatt turen bort til klokketårnet før oss. Nå var det vanskelig å varsle at noen skulle nedover, for man måtte ha med hammer eller lignende selv for å lage lyd, da pendelen mangler.
Se på bildetDette gamle huset, sannsynligvis trafohuset, er blitt fotografert til Markadatabasen en rekke ganger, blant annet finner vi bilde nr. 27519 fra 1998 og perioden med kjentmannspost. Dagens bilde er tatt fra en litt annen vinkel, og viser også en sperret gang under huset.
Se på bildetDen øverste delen av Nordkleiva kalles også Tavleskardet. Denne bautaen eller tavlen ble satt opp i 1947 av Ringerikes Turistforening og Oslo og omegn turistforening. Den første utgaven kom i 1717, ett år etter slaget mellom norske og svenske styrker. Her kan vi trekke forbindelsen til Gjellebekk skanser i Lier, og til det tradisjonsrike skirennet Grenaderløpet eller 9-mila. Både her og ved Gjellebekk sto det en kjentmannspost fra 1. september 1994 til 1. juni 1997.
Se på bildetPå første del halvdel av 1800-tallet ble det utviklet lettere og brukervennlige dampmaskiner med høyere effekt. Som flyttbare lokomobiler ble de en sterk konkurrent til vannsagene. Ljansbruket fikk sin første lokomobil i 1900, og disponerte 16 lokomobiler på det meste. Den på bildet er ganske typisk med høy, leddet skorstein fra røykrørskjele med røykkasse og feieluke i forkant og fyrkasse for vedfyring i bakkant. Dampmaskinen hadde liggende sylinder med veivstang til veivakselen med remhjul for flatremsdrift. Denne lokomobilen var ikke selvgående, men ble trukket av hester.
Se på bildetDenne slippkontaineren står like ved blåstien mellom Finnstad og Spålsdammen. I februar 1945 var det flere slipp i området, bl.a. 22. februar ved slipplassen «Odd» på myra mellom Finnerudseter og Prekestolen (bilde nr. 19963) og på selve Finnerudseter står det skilt om et slipp 23. februar 1945 (bilde nr. 2874).
Se på bildetDenne plaketten forteller hva som skjedde her på Leikemyr mot slutten av krigen. I alt 54 kontainere ble sluppet fra britiske fly. Stedet har tidligere vært markert med en kjentmannspost.
Se på bildetRøysa er plyndret, og det vokser ei gran i midten. Vi skimter Steinsfjorden og Holebygda.
Se på bildetBronsealdergravrøysa er veldig mosebegrodd, og det vokser gran i midten av den.
Se på bildetGaustad gruve ligger bare 400 meter fra Ankerveien, mellom Bånntjern og Sognsvann, men fotografen har aldri stukket nesen inn der før i sommer. Det som er tilgjengelig i dag, er en 70 meter lang stoll fra 1804. Den ble brukt til drenering og til å kjøre ut malm. Dreneringen pågår fortsatt, det renner litt vann i stollen, og det kan derfor være lurt å bruke noe mer solid fottøy enn joggesko. I tillegg bør man ha med seg hode- eller lommelykt. Stollen gjør en liten sving, slik at lyset fra inngangen ikke er synlig hele veien. Men det gjør til gjengjeld at nattsynet blir bedre etter hvert som øynene venner seg til å måtte klare seg med det lyset man har brakt med seg. De første meterne er det rimelig lavt under taket - men takhøyden øker og klaustrofobien slipper pussig nok taket når man kommer lenger inn. Stollen førte inn til en vertikal synk, men ble av sikkerhetsgrunner delvis gjenfylt på 1960-tallet, og stollen ender nå i en jordhaug.
Se på bildetKoronatiden gir mulighet til dypere dykk i lokale attraksjoner som man til vanlig bare går forbi. Gaustad gruve ligger bare 400 meter fra Ankerveien, mellom Båntjern og Sognsvann, men fotografen har aldri stukket nesen inn der før i sommer. Det som er tilgjengelig i dag, er en 70 meter lang stoll fra 1804 som vi her ser inngangen til. Denne stollen ble brukt til drenering og til å kjøre ut malm. De første meterne er det rimelig lavt under taket - men takhøyden øker og klaustrofobien slipper pussig nok taket når man kommer lenger inn. Stollen førte inn til en vertikal synk, men ble av sikkerhetsgrunner delvis gjenfylt på 1960-tallet, og stollen ender nå i en jordhaug.
Se på bildetTo syklister suste forbi da fotografen stanset ved den flotte steinbroen ved Langebru mellom Lommedalen og Kleivstua. Hensikten med den korte pausen var å drikke litt og å lete opp den nye geocachen her. Ellers var det svært få folk ute på tur denne varme mandagen.
Se på bildetDet står en inskripsjon på steinen «Anno 1775 Bleu» trolig fra da veien ble anlagt. Men steinen er et mysterium, ut fra det jeg har lest om den på nettet.
Se på bildetPå toppen av Manaskardet står denne steinen. De fleste ville nok gått forbi om det ikke var for skiltet. Ikke å se, men det står en inskripsjon på steinen «Anno 1775 Bleu» trolig fra da veien ble laget.
Se på bildetKjerraten er under restaurering, gamle råtne stokker byttes ut. Artig at det er noe igjen å vise frem.
Se på bildetRett ved Grendehuset og bare få meter unna E16 ligger denne fredede steinen. Lett å finne, den har tak over, samt en infoplakat. Det er ingen infoskilt etc. som viser hvor denne ligger. Sykler du forbi undergangen på E16 ved Sundvollen, er du 90 meter unna, og du ser den hvis du vet at den er der.
Se på bildetTønneheisen hadde opprinnelig stoler, men ble bygget om. Det står et par av de gamle stolene igjen rundt om på Kleivstua.
Se på bildetPå våren, før det kommer løv på trærne, er det lett å se hvordan det hele så ut. Her er vendehjulet. Vi ser Holebygda og Nordfjorden i bakgrunnen.
Se på bildetPå toppen av åsryggen nord for stedet der bilde nr. 33913 ble tatt, ligger denne oppmurte klunsen av gråstein. Det er et krigsminne fra den tiden tyskerne rekvirerte Østmarksetra, og den tyske marinestaben holdt til der. Dette er er fundamentet til en kraftig radioantenne for kommunikasjon med andre staber. På sydsiden er det et stort rør ned til den to-etasjes bunkeren i åsen under setra, og på toppen er det fortsatt to rør som vel har inneholdt kablene til antennen.
Se på bildetMed denne kan du pløye med en hest, stor forskjell på dagens store 11-skjærs vendeploger. Men denne her gjorde også nytten. Fekjær var en lagringsplass for Teknisk museum i sin tid. Hans Fekjær, som lenge drev gården, var utrolig teknisk, og drev med reparasjon av traktorer. Han drev også med reparasjonssveising, og det var her jeg første gang ble sveiseblind. Lærte mye av det. Fin oppvekst å være på gården her.
Se på bildetI østenden av Kubbdammen ble det bygget en tørrmurt gråsteindemning med tappe-/reguleringsluke. Det står fortsatt jernbolter igjen etter festene til luken. Navnet Kubbdammen hentyder at dammen hadde noe å gjøre med kubb, dvs. tømmerstokker med lengde 60-80 cm som ble slipt i sliperiet. Kanskje var dammen et oppbevaringsmagasin for kubb, som skal være gjennomtrukket av vann før sliping. I demningen er det ikke spor etter noen rørledning til turbinen som drev sliperiet, men nedenfor er det spor etter en kanal og kanskje grøft for rørledning, som fører til en mulig fordelingsdam.
Se på bildetMylselven Træsliberi ble etablert i 1887/88 og utnyttet de øvre fallene i Myllselva. Vannet dit ble ledet gjennom et system av demninger og kanaler til en dam, og derfra gjennom en rørledning ned til bunnen av sliperiet. Dette var et stort anlegg med fabrikkbygninger og boliger for ledelsen og arbeidere. Sliperiet skiftet senere navn til Lunner Træsliperi, deretter til Lunner Træmassefabrik. Sliperiet gikk konkurs i 1929/30, og alle bygninger er nå revet. Bildet viser sannsynligvis dammen som samlet opp vannet til saga på bilde nr. 31552.
Se på bildetI tiden da Mylselven Træsliberi var i drift, var det store dimensjoner på tømmeret. Med gode priser på skurlast var det mer lønnsomt å bruke de grove stokkene til materialer og bare lage tremasse av mindre dimensjoner og avkapp. Eieren av Mylselven Træsliberi bygget da en turbindrevet sag rett nedenfor sliperiet. Turbindriften gjorde det mulig å utnytte vannet fra sliperiet en gang til. Bildet viser søylene som sagbygget sto på, og en drivaksel med to remhjul. Sagdriften opphørte i 1949.
Se på bildetRestene etter festene for tømmerlensene i Bogstadvannet står igjen som kulturminner etter de store fløtningsanleggene som gjorde det mulig å frakte tømmer gjennom Krokskogen og Nordmarka. I bakgrunnen skimtes Bogstad gård og noen spillere på golfbanen. Over bebyggelsen i åsen skimtes toppen av masten ved Tryvann. For 100 år siden kunne en skimte Soria Moria eller Voksenkollen sanatorium der. Det ble bygget i 1915, men brant i 1919.
Se på bildetOldtidsveien over Grønliåsen kan følges som en blåmerket sti mellom Fløysbonn i Oppegård og Hauketo (i Oslo). Her ser vi en av gravrøysene langs den gamle rideveien, like nord for "Branntårnet".
Se på bildetKontrastene er store på østsiden av Hansakollen. Midt i den grønneste skogen man kan tenke seg, ligger restene av det tyske bombeflyet Dornier DO17M. Det traff Hansakollen 29. juni 1942.
Se på bildetSiden vaieren måtte holdes stram fikk vendehjulene stor belastning, og de måtte derfor stå på solide betongfundament. På tønneheisen satt hver tønne permanent fast på vaieren. På- og avstigning foregikk derfor i fart for de passasjerene som klarte det. Alternativet var å stoppe driften til passasjerene var på plass. Da stoppet også de andre tønnene, og man hang i uvisse inntil driften startet igjen. Inn mot vendehjulene sto bærebukkene tettere, så vertikal last på disse var lavere enn på bærebukkene underveis. Strekkene underveis var også lenger, så bukkene der måtte utføres mer solid. Et ganske primitivt anlegg, men det virket helt til Dronningveien og privatbilene kom.
Se på bildetTaubanen i Krokkleiva var meget enkel både da den var stolheis og senere som tønneheis: en enkel vaier som virket både som bærevaier og trekkvaier. Som bildet viser, hadde stolheisen en vaierklype under bærehjul. Det var en skinneanordning ved hvert vendehjul. Før vendehjulet ble bærehjulene ledet opp på skinnene, og fjæra som holdt vaierklypa ble utløst slik at stolen ble frikoblet. Denne gikk så i en halvsirkel på skinnegangen, passasjerene tok plass, og betjeningen dyttet stolen ned fra skinnen så vaierklypa kunne gripe om vaieren igjen. Her var ingen ekstra sikringstiltak annet enn å stoppe hele driften om noe gikk galt.
Se på bildetSiden bilde nr. 17324 (2010) og bilde nr. 23954 (2015) ble tatt, har trærne skutt enda mer i været, og nå er restene av taubanen omtrent usynlig fra oversiden. Men forserer man gjerdet og tar seg ned til dem, er det fortsatt mulig å få en oversikt. Her er en bærebukk og en stol synlige i forgrunnen, og i bakgrunnen skimtes to enklere bukker og øvre vendehjul.
Se på bildetTømmerstokkene som skulle fraktes fra Steinsfjorden til Damtjern, fikk festet på en kjettingbit med hake, og denne haken ble hektet inn på en endeløs kjetting, evighetskjetting, som gikk oppover på overrullene på bildet. Haken ble hektet av og på evighetskjettingen på neste kjerrat nær vannhjulet. Kjettingen returnerte deretter på underrullene til starten på Femmer'n, hvor en ny stokk ble festet.
Se på bildetElven fra Damtjern går i en kløft ved siden av fundamentet til hjulhuset, og det er vanskelig tilgjengelig nå når Femmer'n er restaurert. Da vi var der i forbindelse med Roverprøven sommeren 1960, fant vi her de eneste restene etter opprinnelig treverk fra da kjerraten var i drift i perioden 1806 - 1850.
Se på bildetInnløpet til vannhjulet kan sees i øvre høyre hjørne av bildet. Det er et nødutløp rett frem hvor vannet ledes ved driftsforstyrrelser, mens selve innløpet knekker av 90 grader, og vannet går mot en endestopp etter en åpning i renna, hvor det mister hastigheten og faller dødt ned på skovlhjulet. Siden skovlhjulet roterer mot vannstrømmen, ville vannets hastighet ikke kunne brukes til å øke effekten. Dessverre er hjulhuset nå stengt, og det var vanskelig å finne et kameraståsted som viser dette klart.
Se på bildetBråtan gård var base for Milorg D13s radiostasjon Pipit fra høsten 1944 til mai 1945. Dette skiltet står langs blåstien forbi gården.
Se på bildetRett ved halevingen til Thunderjeten som styrtet, står denne minnesteinen over jagerpiloten sersjant Ottar Kaare Eide. Den ble reist 29. august 2015.
Se på bildetFlystyrten var voldsom, det ble et flammehav, og deler av flyet ble spredt over et stort område i uoversiktlig terreng. Halevingen havnet om lag 700 meter sydøst for turbinen på bilde nr. 30135. I bakgrunnen på bildet er det en halvstor stein. Denne har nå blitt til en minnestein over flyveren, se bilde nr. 30137.
Se på bildetUnder formasjonsflyvning over Sørkedalen i 1952 ble det berøring mellom to av flyene i formasjonen, og et av dem styrtet i Dammyrdalen. Ganske tett ved veien ligger disse restene av turbinen. Bildet viser i forgrunnen deler av den elleve-trinns kompressoren, og i bakgrunnen fire av de åtte brennkamrene. Bak disse er det en ett-trinns turbin, ikke synlig på dette bildet. Turbinen var kjentmannspost i perioden 2008 – 10. Sammenlignet med bildene fra den gang er vrakdelene like, men da var det ikke vekst av mose på dem.
Se på bildetDet ligger en del rester etter tidligere tømmerfløting ved Sinnerdammen. Stokkene gjorde at tømmeret ikke festet seg så lett.
Se på bildetNord for Setervann og sørøst for Tvillingtjerna står dette skiltet til minne om fallskjermslipp her under krigen. Ved å klikke på posisjonsikonet, ser du hvor dette er på kartet!
Se på bildetSydøst for Grua jernbanestasjon lå Grua kalkverk. Her er de to kalkovnene der. Den til venstre er bygget i 1908 i granitt og fôret med ildfast teglstein, restaurert i 1991. Den til høyre er bygget i 1912, dobbeltvegget i teglstein etter termosprinsippet, gravet frem i 1991. Kulturstien til Nysetergruvene går nord for ovnene.
Se på bildetHit er det fint å sykle. Selve kjerratstien er merket grønn, og går fra Åsa og til Ringkollen. Denne er kjentmannspost i perioden 2018-21. Det finnes benker her, hvis du vil raste.
Se på bildetPå opplysningskartet over gravrøyser på Haneborgåsen er det merket av ikke mindre enn tolv røyser. Fire av dem er tydelige og er merket av på orienteringskartet, mens resten er mer eller mindre nedgrodd i mose og vanskelige å finne. Man kan undres over hva haugbonden i denne røysa ville tenkt hvis han hadde gjenoppstått og kunne se rett mot en boligblokk under oppføring og hørt duren fra E6 og helikoptertrafikken til Gardermoen og Ahus sykehus.
Se på bildetHaneborgåsen er den sydligste delen av Skjettenkollen, som ligger sydøst for E6 over Gjelleråsen. På en av de mange småkollene der ligger denne store bronsealdergravrøysa, en branngrav fra perioden omkring 1800 - 500 år f. Kr. Utsikten til og fra den døde er ikke imponerende i dag, men var det nok før skogen vokste seg stor.
Se på bildetI Mølleparken ved Sagelva kan man få et godt innblikk i gammel industrihistorie. Gjennom flere hundre år var det rundt 30 sager og fem møller langs denne elva. Nærmest ser vi Strømmensaga, og nedenfor ligger Strømmenkverna. Foreningen Sagelvas Venner har tatt vare på mye av denne kulturarven, og har opparbeidet den fine Sagstien langs elva.
Se på bildetHer ved Falangsbekken skal det ha vært steinhvelvsbruer gjennom flere hundre år. Falang bru, slik vi ser den i dag, stod klar i 1834, og ble restaurert i 2010. Den bergenske hovedveg, som er den gamle hovedvegen mellom Oslo og Trondheim, går her. Pilegrimsleden følger også dette gamle vegfaret. Det er satt opp både informasjonsskilt, benker og bord ved brua, som du finner om du sykler på Falangvegen mellom Mo og Kittelsrud.
Se på bildetDet er mye industrihistorie langs Sagelva på Strømmen. Har var det i flere hundre år kverner, sagbruk og møller. Foreningen Sagelvas Venner har tatt vare på mye av denne kulturarven, og har opparbeidet den fine Sagstien langs elva. Ved et av fallene finner vi Mølleparken, der vi blant annet har Strømmenkverna, som ble gjenoppbygd i 2014.
Se på bildetSkedsmo Historielag satte 22. juni 2018 opp en minnemarkering ved stedet der milorghytta Musehogget lå. Slik ser den ut.
Se på bildetHyttas konturer markert med furustammer og lagets leder Vidar Larsen i hyttas bortre hjørne. Bildet er fra Skedsmo Historielags minnemarkering ved stedet der milorghytta lå. I dag er bare konturene av grunnmuren og rester av noen bruksgjenstander tilbake. Hytta lå utilgjengelig til på myra øst for Lalaåsen og øst for Nordre Ryggevann, rett sør for utfartsstedet Busterudvangen. Her kunne en føle seg rimelig trygg for at tyske soldater ikke skulle finne fram. Det er kjent at flere i Milorg benyttet seg av hytta, men ingen navn er kommet fram.
Se på bildetI Toverudmarka i Sylling ble det søndag avduket et minnesmerke. Natt til 30. april 1940 styrtet et britisk bombefly som hadde vært på tokt mot Fornebu. Flyet ble truffet av luftvernild og styrtet ved Brennenga. Én mann omkom og ligger på den lokale kirkegården, mens fire reddet seg ut i fallskjerm og endte i tysk fangenskap. Historien har gått i glemmeboken, men er blitt oppfrisket av en geocacher, som også tok initiativ til minnesmerket over den falne soldaten. Tilstede var også familie av flymannskapet fra Irland og England, Liers ordfører og en stor gruppe interesserte. På bildet ser vi initiativtaker Bent Lønrusten til venstre. Denne og andre flystyrter i Oslomarka er for øvrig omtalt i denne NRK-artikkelsen: https://www.nrk.no/ostlandssendingen/xl/minst-tolv-fly-har-styrtet-i-oslomarka-1.13798369
Se på bildet50 bilder vist.