I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Myra mellom Høgvolltoppen og Hinghanghaug
Mellom Høgvolltoppen og Hinghanghaug ligger det en nær 600 meter lang, smal myr. Ganske dekorativ å se på med begynnende høstfarger. Nordlia av Høgvolltoppen er tett bevokst med høy granskog, som dekker over bratt li med tallrike skrenter. Øst for myra går det et nær sammenhengende stup nederst i lia. Ferdsel her er vanskelig.
Se på bildet -
Hinghanghaug sett fra øst
Hinghanghaug er en karakteristisk kolle ca. 80 meter lavere enn Høgvolltoppen. Her var det kjentmannspost i perioden 2008-2010, men da var området i forgrunnen av bildet nylig snauhogd og tilplantet.
Se på bildet -
Utsikt fra vestryggen av Høgvolltoppen
Selve toppartiet av Høgvolltoppen er dekket av høy skog, og utsikten derfra er meget begrenset, se bilde nr. 30020. Men mot syd, vest og nord er det store hogstpartier som åpner opp. Her ser vi Randsfjorden som bukter seg mot nord, med Hinghanghaug midt i bildet.
Se på bildet -
Det gror friskt i stallruinen
Bare siden 2018, se bilde nr. 30036, har vegetasjonen i stallruinen økt og vokst seg høyere. Det ser nå ut som om stallen var isolert med sagflis, siden det ligger lag av det langs restene av ytterveggene.
Se på bildet -
Innvendig fuglehus?
Midt på dette bildet av høggerkoias indre er det et firereders fuglehus. Det er det noe spesielle fuglehuset som satt under mønet på sydveggen av koia, se bilde nr. 30031 fra 2008. Den siste snøvinteren gjorde at øvre del av sydveggen kollapset og falt inn i koia.
Se på bildet -
Hvordan komme videre?
Atie står midt i driftsveien i dalen på sydsiden av Høgvolltoppen, men hvordan kommer man videre her? En aktuell problemstilling mange steder på denne veien, men det er alltid et omgående tråkk å finne, kort eller langt.
Se på bildet -
Flatehogst rundt NIKE-batteriet på Bergsåsen
Det er tydeligvis gode priser på tømmer for tiden, og da blir stadig flere skogområder hogstmodne. Her var det inntil nylig fin granskog med grønn skogbunn. Bildet viser knapt halvparten av hogstområdet, som fortsetter ned mot Rustan gård med en minst like stor tømmerlunne.
Se på bildet -
Disig kveldsutsikt mot Kroksund og Storøya før nye E16
Det skyet over med antydning til fargerik værmann (bisol, del av halo grunnet iskrystaller i skyene), egentlig en litt dyster stemning. Tankene gikk da i retning av hvordan vil utsikten fra Gyrihaugen bli med ny E16 og kanskje også Ringeriksbanen over Kroksund? På tilbakeveien ned Fiskebekkdalen skremte vi opp den lokale fiskeørnen som tok en sving over dalen. Et kortvarig, men imponerende skue.
Se på bildet -
Erik, Kristin og Karis sittebenk
Denne falne tørrfurua har Erik, Kristin og Kari med innskrift erklært som sin. Den ligger i sydenden av Migartjern som sittebenk på en fin rasteplass. Stien rett opp bratta derfra til Gyrihaugen er nå meget slitt og mer krevende å gå enn tidligere.
Se på bildet -
Internasjonalt ved Mørkganga
På kanten av Mørkgånga legger Atie (ex NL) ut om Ringerikes herligheter for et ungt polsk ektepar på opplevelsesferie i Norge. Litt senere sluttet også et tysk ektepar seg til. Også utenlands er det mye tilgjengelig stoff inklusive detaljerte kart på Internett om mer spesielle turer og opplevelser i Norge. På parkeringsplassene til kvelds var det flere utenlandske biler og bobiler.
Se på bildet -
Ny oppgang fra Mørkganga
Tau og en fallen bjørk har gitt muligheter til en ny og sikrere oppgang fra Mørkganga. Tidligere kunne den være både vanskelig å forsere og risikofylt, især når det var vannsig og is, se bilde nr. 12814 fra 2010.
Se på bildet -
Hogst til utsikt
Starten på stien fra Skardet til Gyrihaugen/Mørkganga var tidligere bratt og kronglete i stor, tett granskog. Nå er skogen felt av folk eller vind, og stien er rettet ut og planert. Ekstra bonus er utsikt til Skardtjern og veien fra Fjellsetra.
Se på bildet -
Containerrest ved Grimsvann
I området rundt Grimsvann og nordover mot Svarttjern finnes det fortsatt gamle containerrester fra slippvirksomheten det siste krigsåret. Denne ligger rett nord for demningen i Grimsvann. Merkelig at vi ikke har sett den tidligere, så mange ganger vi har vært her.
Se på bildet -
Grimsvannsputten
Grimsvannsputten (på noen kart Grimstjernsputten) har form som en noe oppsvulmet fiskekrok, og er vanskelig å fotografere fra strandkanten. Fra stupet i sydøstenden får man oversikt over krokenden, men her er den rette delen mot demningen og utløpet gjemt bak skogen til høyre i bildet.
Se på bildet -
Den nye demningen i Gjerdingen september 2021
Arbeidet med den nye gjerdingsdemningen går fremover. Sammenlignet med det en måned eldre bilde nr. 37674 har seksjonen nord for det nye overløpet blitt ferdigstøpt, og videre mot nord er det støpt enda en forskalingshøyde. Dette ser ut til å bli et ganske voldsomt byggverk.
Se på bildet -
Tømmertransport og enda et område med flatehogst
Arbeidet med å transportere tømmeret til skogsbilveien er godt i gang i den flatere delen av hogstområdet vest for Løndalstjern. Også i nordlia av Svartvasshøgda litt lenger syd er et område med granskog under avvirkning.
Se på bildet -
Mot Løndalstjern
Tidligere var det tett granskog langs veien Svartbekken – Gjerdingen i dette området. Nå er Løndalstjernet godt synlig med flytetorvene foran demningen i sydenden, se bilde nr. 25931 og bilde nr. 25928. Her er det bratt ned til tjernet! Selv om det står igjen en liten urørt skogteig nedenfor vardene som markerer nedgangen til hytta «Gullfax», er det hogd i en 20 meter bred sone nedenfor veien. Med et virvar av trestokker og greiner over bratt steinur er denne knapt passerbar.
Se på bildet -
Flatehogst ved Løndalstjern
I områder vest for Løndalstjern foregår det flatehogst over store områder. Dette bildet viser den forholdsvis flate nordvestlige delen.
Se på bildet -
Sorteringsanlegg for sau ved Rajebråtan
Ved Rajebråtan er det et sorteringsanlegg med ledegjerder og mange båser for sau. Ikke av ny dato, med grånet treverk og noe forfall. Det var tomt der da vi passerte på formiddagen, men om aftenen var en bås opptatt av en søye med lam.
Se på bildet -
Hvalryggen i Helgeren
Vannstanden i Helgeren måtte kontrolleres mot det den var da demningen i Sølvvika var godt synlig, se bilde nr. 30086 og bilde nr. 30085. Det er nok slik at når denne hvalryggen ligger under vann, så er demningen oversvømmet.
Se på bildet -
Demningen i Sølvvika er under vann
Vannstanden i Helgeren er godt under normalen, og det var ingen tilførsel av vann gjennom tunnelen fra Trehørningen nå. Men vannstanden nå er ikke så lav at demningen er synlig. Nå går Aties svømmetur mot slutten, og småfiskene som eksorterte henne, må finne seg noe annet å gjøre.
Se på bildet -
Et sensommerbad i Sølvvika
Det var en meget varm sensommerdag, og Atie ble etter hvert helt oppsatt på å få seg et avkjølende bad. Bortsett fra et glatt humuslag på steinene gikk det fint, men temperaturen i vannet var ganske frisk.
Se på bildet -
Lunsj ved den store steinen
Isbreene har dumpet noen store steiner på den nordlige delen av høydedraget ved Fuglemyra øst for Helgeren, og dette er vel den største. Her passet det bra å innta dagens lunsj.
Se på bildet -
Utsikt fra høydedraget mot vest
Selv om høydedraget for en stor del er bevokst med glissen skog og delvis er omgitt av myrer, er ikke utsikten fra den nordlige delen av det så mye å skryte av. Her er det i alle fall mulig å skimte Helgeren og åsene i vest gjennom skogen. Det så ut til at grana hadde problemer med å klare seg i dette området.
Se på bildet -
Fuglemyra vest
Etter en innsnevring i området der høydedaget som Fuglemyrhøgda er en del av, fortsetter Fuglemyra også mot vest. Blåstien krysser myra her.
Se på bildet -
Fuglemyra øst
Fuglemyrhøgda har naturligvis fått navnet etter Fuglemyra (øst for Helgeren), og her er den østlige delen av den. Furuer og gras dominerer.
Se på bildet -
Et blikkfang på Fuglemyrhøgda
Fuglemyrhøgdas toppområde er dominert av glissen furuskog, men det som fanger blikket, er dette gamle og grå vindfallet av en høy og tynn gran.
Se på bildet -
Damåsen 301 moh.
Damåsen ligger sydøst for sydenden av Drettvann og har navn etter demningen der. Under krigen var det en Milorg-leir her, og våren 1945 en kampskole som ble drevet av «Polar Bear». Toppartiet av åsen er småkupert med tre områder over 300 moh. ifølge kart med 1 meter ekvidistanse. Etter en meget grundig synfaring fant jeg at toppunktet måtte være der sekken min ligger. Det var fullt av stier og tråkk dit og til andre kandidater til toppunkt. Bilde nr. 37643 viser utsikten fra den lille ryggen hvor kjentmannsposten henger 60 meter østsørøst og ca. fem meter lavere enn toppunktet.
Se på bildet -
Sol over Fiskelausa
Fiskelausa ligger rett nedenfor den nordre demningen i Drettvann, og var tidligere en del av drikkevannsreservoarene. Det er derfor demt opp en meter med en liten murdemning, og bak den er det et hus med vannrenseanlegg. Vannet var humusrikt og dårlig, og det ble senere anlagt en rørledning gjennom det fra Drettvann og direkte til renseanlegget. Denne vindfulle og overskyede dagen ble utløpet av Fiskelausa ganske idyllisk i et av de korte solstreifene.
Se på bildet -
Den nordre demningen i Drettvann
Dette er luftsiden av atthaldsdemningen på bilde nr. 37735, nærmest en steinrøysdemning. Drettvann og Halssjøen var en del av reservoarene til Nedre Romerike vannverk fra 1950-tallet av, men er nå nedgradert til reservevann. Drettvann har også en demning i sydenden opp for Askeslora. Drettvann var opprinnelig to vann som ble til ett etter å ha blitt demt opp seks meter. Vannet ble tappet ned og demningene oppgradert i 2015.
Se på bildet -
Nordøstre vik i Drettvann
Den nordøstre vika i Drettvann ser ganske idyllisk ut, typisk Østmarka med bratte strender, men også grunne partier med vass-slirekne. Innerst en steindemning mot vannet Fiskelausa, se også bilde nr. 37736.
Se på bildet -
Flatehogst langs traktorveien til Dammersplassen
Langs traktorveien til Dammersplassen er det flere store felt med flatehogst, de siste er fra ganske nylig. De åpner opp for utsikter mot åsene på østsiden av Lommedalen, her mot Greinåsen.
Se på bildet -
En åpen, men likevel tilgrodd setervoll
Setervollen på Dammersplassen er fortsatt stor, med rik og ganske høy vegetasjon. Her er det et fristende, men stikkende innslag av store, røde nyper. Mørke skyer i bakgrunnen tydet på muligheter for regn, og også denne dagen fikk vi den vanlige regnskuren når vi sykler i Lommedalen.
Se på bildet -
Det første inntrykk av Dammersplassen
Traktorveien til Dammersplassen er nå omgitt av store flatehogstfelt, men rett før plassen blir den smal og går den gjennom tett skog. Så lysner det igjen av setervollen, og seterhuset blir synlig bak et område med nedbøyde løvtrær.
Se på bildet -
Ei furu med tyritopp
Her er det enda ei furu som synger på siste verset. Den tørre toppen er en såkalt tyritopp, forårsaket av et soppangrep. På bildet er furua på bilde nr. 37718 rett til høyre for stammen på denne. Også den har typiske symptomer på tyritopp, men på den hadde toppen brukket av. I horisonten lurer skyer i vestkanten av lavtrykket over Sverige og grenseområdene i Norge.
Se på bildet -
Flere varder og ei snart død furu
Klimaet på Bleiksjøflaka kan være hardt, og på toppen av ryggen er det flere døde bartrær. På bildet går tråkket og vardene ned forbi furua og mot myrene i retning Bleiksjøen.
Se på bildet -
Den største av småvardene
Dette er den største av småvardene langs tråkket opp Bleiksjøflaka. Uten vardene ville det vært nær umulig å følge tråkket, men man skal følge godt med for å finne dem. På flaka er det lettgått uansett.
Se på bildet -
Innsikt fra toppen av Bleiksjøflaka
Toppen av Bleiksjøflaka er 576 moh. Terrenget videre innover og nordover er omtrent like høyt, så toppen er ikke iøyenfallende. Den er markert med denne meget beskjedne varden, som er den siste varden langs et småvardet tråkk opp flaka fra sydøst.
Se på bildet -
Restene etter Ørneredet
Ørneredet, en laftet tømmerhytte i åssiden vest for Simmingsmyr, var skjulestedet til Milorggruppe 13134 under krigen. Navnet var og er passende: en hylle i åssiden med høyt stup under, og lavere stup over. Rask tilgang bare for lokalkjente, må ha vært en utfordring vinterstid.
Se på bildet -
Gjensyn med Purkemyrputten
I 2016 var Purkemyrputten målet for fjernposten til Ola Dilt, se bilde nr. 25941. Denne gangen var den bare et passende utgangspunkt for å finne restene etter Ørneredet på motsatt side av åsryggen på bildet. Nå var det bare en ubeskrevet oppslagstavle der, og, merkelig nok, ingen insekter.
Se på bildet -
Nedre og midtre Lysedam
Fra utsikten på Stuteskalleveien er det uhindret utsikt mot de to sydligste Lysedammene. I sola i forgrunnen ligger Nedre Lysedam, som vel egentlig mest var en oppdemt myr, og nå er i ferd med å vokse igjen. Den røde flekken ovenfor sydenden av dammen er Speiderhytta ved veien fra Skansebakken. I øvre venstre hjørne av bildet er sydenden av Midtre Lysedam synlig.
Se på bildet -
Utsikt over utsikten på Stuteskalleveien
Utsikten fra utsikten på Stuteskalleveien/Otertjernsveien er flott, men ovenfor den er det nok et høyt stup og kanskje enda videre utsikt fra toppen av det. Der oppe er det et flatere parti med små hyller, og bildet viser utsikten fra en av disse. Ved å gå langs stupkanten kan man få flere utsikter som til sammen dekker utsikten mot øst fra nord til syd.
Se på bildet -
Kombinert demning og bru ved Nedre Skjortjern
Denne gråsteindemningen er fra 1924, da det ble drevet omfattende tømmerhogst i området rundt Nedre Skjortjern. Den ble bygget for å fløte tømmer fra vannet og ned til Katnosa. En kort, men uvanlig bred renne slik at fløtingen kunne utføres på kort tid. To regulerbare luker. Over brua går veien til Katnosa gård.
Se på bildet -
Sol og regn over Nedre Skjortjern
Denne augustdagen var dagen for skiftende vær, varm sol blandet med kraftige regnbyger. Heldigvis holdt de kraftige bygene seg vekk fra denne delen av Marka, men det kom da nok til at sykkelsetet ble klissvått mens bildene ved Nedre Skjortjern ble tatt. På bildet er det talløse ringer i vannet.
Se på bildet -
Øvre del av Lenseløken
Når man ser dette flate myrområdet i øvre del av Lenseløken, er det ikke vanskelig å forstå at det var behov for lenser her under tømmerfløting og høy vannstand. Se også bilde nr. 29740.
Se på bildet -
Enda en skåmur i Katnoselva
Den etter hvert mest kjente skåmuren i Katnoselva er den fint buete i avslutningen av Lenseløken, se bilde nr. 29738. Men videre nedover er det flere fint utførte skåmurer, som denne et stryk lenger ned.
Se på bildet -
En pionerart ved nedtapping
Mange skogsvann har etter hvert blitt tappet kraftig ned. Det er nesten utrolig hvor fort det kommer vegetasjon da. Dette er en av de vanligste pionerartene med det lite eksotiske navnet hønsegras, en art i slireknefamilien. Ettårig, men med frø som tåler å ligge under vann i årevis og fortsatt beholder spirekraften.
Se på bildet -
Vika syd i Store Daltjuven august 2021
Bilde nr. 27605 viser at det i vika i sydenden av Store Daltjuven blir et sumplandskap ved høy vannstand. Dette bildet viser samme sted når vannet er nedtappet 6,5 meter. Løs steinbredd øverst, og nærmest (humus)gjørme på bunnen. Mange falne trær langs kantene, men grønne vekster der humuslaget har tørket noe opp, se også bilde nr. 37691.
Se på bildet -
Overføringsluken i Store Daltjuven august 2021
Overføringsluken til tunnelen mot Ingvaldsflaten/Sandungen skal skiftes ut. Det er laget en forsterket skogsbilvei på sprengsteinfundament til reguleringhuset for luken, men annet arbeid er ikke utført til nå. Dette bildet viser tydelig at det ikke leder noen utsprengt renne til luken. Renna på bilde nr. 27631 fra ca. 1909 er på den høyeste ryggen omtrent midt i vannet.
Se på bildet -
Tunnelutløpet i Store Daltjuven
Tidligere har utløpet av tunnelen fra Gjerdingen vært gjemt under vann. Slik ser det ut ved lavvann. På vestsiden, til venstre i bildet, er det bygget en mur av steinblokker. Det var ingen synlig strøm av vann ut av tunnelen nå, men hvor blir det av vannet fra Gjerdingen og Grimsvann?
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Daltjenn og Fjellsjøkampen 19.09.2021 12:45
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen