I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Utsikt fra nye Borgersetrautsikten 2021
Det er ingen mangel på bilder på Markadatabasen fra nye Borgersetrautsikten. På dette bildet er Røyselandet og Tyrifjorden (Storfjorden) sentrale, mens Gaustatoppen kan skimtes nær høyre bildekant. Jeg har vært på utsikten tallrike ganger med kamera tidligere, men den flotte tørrfuruen rett nord for gapahuken har jeg aldri tatt bilde av eller lagt merke til. Det eneste bildet av den fra før, er Nina Didriksens fra 2016, se bilde nr. 25662.
Se på bildet -
Borgersetra 2021
På Borgersetra har forfallet startet og tatt fart. Sammenlignet med tilstanden i september 2018, se bilde nr. 29971, har uthuset råtnet mer opp nederst på kledningen, og dører og luker er delvis ute av posisjon. Også seterhuset trenger i det minste ytre vedlikehold.
Se på bildet -
Den minste hytta på kanten av Høgås
Bilde nr. 37537 er tatt fra hytta på dette bildet. Den ligger lengst vekk fra Høgåsveien og er mindre enn de andre, ganske store hyttene i dette området. Det fører bare utydelig og kronglete sti dit, og for noen år siden så det ut som om den var overgitt til fritt forfall, se bilde nr. 37539 fra november 2011.
Se på bildet -
Utsikt fra kanten av Høgås mot vest
På kanten av Høgås nedenfor Høgåsmyra ligger det noen hytter med flott utsikt mot syd og vest. Her er en liten smakebit mot Gaustatoppen, med sine karakteristiske hvite striper. Mot syd er det fri sikt mot Gyrihaugen, se bilde nr. 24657 fra desember 2015.
Se på bildet -
Badeliv i Gatahølen
Det var stille for folk langs nedre del av Isielva i dag, men til Gatahølen hadde far og sønn tatt turen med gummibåt. Far forsøkte å fange et eller annet i vannet med gul håv, mens junior undersøkte om en badebalje kunne brukes som båt. Vannføringen denne dagen var nok for liten til svømmekurs.
Se på bildet -
Haugskollen 387 moh.
På gamle kart dekket Haugskollen både åsryggens søndre topp på 387 moh. og den nordre på 372 moh., som var det best kjente utsiktspunktet. Nyere lokalkart definerer den søndre toppen som Haugskollen og den nordre som Haugsåsen. Tidligere var den søndre kollen ganske stiløs, men nå var den tilrettelagt med rasteplass og sti både fra nord og fra syd. Utsikten derfra er verdt turen opp dit.
Se på bildet -
En ruin ved foten av Haugskollen
Litt innenfor utsikten på bilde nr. 37517 ligger denne grunnmuren med rester av en hage. Sannsynligvis spor etter en hytte, men i dette området holdt også en salmaker til. Svaret kunne vært på kart nr. 3 i Arne Mohus: Husmannsplasser i Bærum, bind 2, men det er en dublett av kart nr. 19, som dekker Eineåsen syd for Haugskollen.
Se på bildet -
Utsikt fra foten av Haugskollen
Under de øvre etasjene med stup i sydøstlia av Haugskollen er det en hylle med en gammel vei, sannsynligvis en hestevei. Mye krattskog, men enkelte steder åpner det seg for utsikter over enda en etasje med stup nedenfor. Fra høyre Nordre Kolsås, så Steinshøgda med steinbruddet, og deretter boligfeltene øst i Lommedalen.
Se på bildet -
Ruiner langs veien Niskinn - Sørumsetra
På østsiden av veien fra Niskinn til Sørumsetra ligger det rester av tre gamle grunnmurer tett inntil veien. Ganske begrodde, men likevel enkle å se om man vet hva man skal se etter. Dette er ruiner etter Øvre Niskinn (Setra), bygget rett etter år 1900 av ordfører i Hole Edvard Johannesen, siste bygning revet i 1957.
Se på bildet -
En avkjølende svømmetur i Holmevann
Det blir varmt og svett på åpne områder i Marka nå, og da gjør en svømmetur i passe varmt vann godt. Holmevann (Niskinnvann) er pent, har gode bademuligheter og passe temperatur, så her ble det en fin tur tvers over vannet for Atie.
Se på bildet -
Bjørntjernet (Krokskogen), et gjenvoksingstjern
Bjørntjernet er omgitt av myr på alle kanter, og er et typisk gjenvoksingstjern med mange flytetorver.
Se på bildet -
Urposten ved Bjørntjernet (Krokskogen)
I myra syd for Bjørntjernet nord for Mustadkroken ligger fortsatt urposten fra Kjentmannsmerket 1980. Den ligger som i 2008, se bilde nr. 17099, bare rødfargen på posttavlen har blitt bleket bort. I bakgrunnen det lille Bjørntjernet.
Se på bildet -
Full sommer ved Mustadkroken
Ved Mustadkroken er det blomstereng og summende insektliv, men i hytta er det covid-19-tomt og stille.
Se på bildet -
Kurvstolen er vekk
Dette er omtrent samme motiv som på bilde nr. 20977 fra høsten år 2000. Nå var området rundt ruinen nær Mustadkroken så tilvokst at vi lurte litt på om dette var samme ruin (orienteringskartet viser to ruiner med omtrent samme beliggenhet i området), men det var det.
Se på bildet -
Kløft med bekk i juntenes kjerkesti
Denne mosebevokste kløfta med bekk kunne markert slutten på stigningen i kjerkestien, men videre innover er kløfta fylt med mosegrodde steinblokker med skjulte sprekker blandet med myr og vannputter. Så her dreier stien mot vest til utsiktspunktet til høyre i bildet, hvor det i år er en post i turorienteringen Flaggspretten. Etter den følger stiens bratteste stigning opp en skrent som krever bruk av både føtter og hender.
Se på bildet -
Utsikt fra hulen ved juntenes kjerkesti
Der juntenes kjerkesti flater litt ut, ligger det en omtrent seks meter lang nærmest eggformet hule, se også bilde nr. 21541. Det er en gasslomme i berget, som her er rombeporfyr. Denne dagen var det stor trafikk her av folk som kom både ovenfra og nedenfra.
Se på bildet -
Juntenes kjerkesti
Juntene (jotnene) hadde sin kirke med frittstående prekestol under sydstupet på Eineåsen, se bilde nr. 29621. Kjerkestien dit er svært bratt, og går delvis under overheng. Bilde nr. 21539 viser omtrent samme sted i 2009. Da var stien lite brukt, og mye dårligere enn nå. Bjørka på bildet fra 2009 brakk i løpet av vinteren 2020/2021.
Se på bildet -
Hvitveisteppe langs Lommas bredder
Lomma går fortsatt ikke over sine bredder, men renner ganske friskt ovenfor gangbrua til rundkjøringen Lommedalsveien/Johs. Haugeruds vei. Langs elva er det nå hvitveisteppe, gulveisen ga opp nedenfor Vøyenfallet. På vestsiden av elva er det her et parti med sterkt rødfarget svaberg. Dette skyldes sannsynligvis avrenning fra jordbruksområdet vest for elva, eller kan det være malm i grunnen i det området?
Se på bildet -
Isielva med gulveisdekte bredder
Ovenfor møtet med Lomma renner Isielva fortsatt ganske rolig mellom bredder dekket av gulveis og hvitveis. Her er det flere områder hvor gulveisen dominerer nå. Selv om elva fortsatt ikke er i vårflom, er vannet brunt og grumset. Kanskje en konsekvens av anleggsarbeidene med forlengelsen av nye E16 ved Bjørum sag?
Se på bildet -
Her møtes Isielva og Lomma
Nedenfor Wøyen gård møtes Isielva og Lomma og blir til Sandvikselva. Her kan man ofte studere hvor forskjellige elvene er, som i vinter, bilde nr. 36867: Isielva isfri, Lomma isdekket. Etter siste døgns regn og temperaturstigning, er det tydelig at det er gryende vårflom i Lomma til høyre i bildet, mens Isielva i midten bare har steget litt.
Se på bildet -
Sandvikselva meandrer gjennom Vøyenenga
Terrenget ved Vøyenenga er ganske flatt, og Sandvikselva flyter rolig i meandre gjennom landskapet. Dette er terreng som ofte oversvømmes i flom, og både vegetasjon og terreng bærer preg av dette. Nå om våren dominerer hvitveis og gulveis, og det er stor aktivitet av både småfugler og andefugler.
Se på bildet -
Sumplandskap langs Dælibekken
Etter at Dælibekken har krysset Brynsveien (Fv160), går den et stykke i et sumplandskap langs Bærumsveien. Her er man en stund tilsynelatende fjernt fra industri og skoler på Rud, og kan i stedet nyte fugleliv og vekster langs en rolig bekk. Denne dagen var bekkeblom i full blomstring.
Se på bildet -
En frisk foss i Dalsbekken
Dalsbekken fra Enli-området renner ut i Isielva i Smedhølen. Ned den bratte skrenten mot elva danner den denne friske fossen. Opp langs fossen går det også en sti, som gjør en liten sløyfe tilbake til Berghoffveien mulig.
Se på bildet -
Badekulpen Smedhølen
Smedhølen litt syd for Berghoff var tidligere et svært populær som badested og fiskeplass. På østsiden ovenfor hølen er det rester av en lang forbygning langs elva. Hensikten med denne er ikke klar lenger. Bærum Elveforums nye folder om Isielva gir mye til nå ukjent informasjon om elva og kulturen og naturen langs den.
Se på bildet -
Skogsvrak type VW Boble
Det kan se ut til at utålmodige køståere har dumpet sine bilvrak her i stedet for på Isi gjenvinningsstasjon, men jeg kjente til disse allerede da anlegget av nye E16 og brua over Isielva startet. Da var det høy og tett barskog i lia, og bare en skarve traktorvei opp den. Så denne ansamlingen av VW type 1 fra midten av 1960-årene er ekte skogsvrak, en gang usynlige for folk flest. Nå når krattskogen får løv, blir de igjen gjemt.
Se på bildet -
E16 med knute
Vel ute av Skuitunnelen lager veien til Isi gjenvinningsstasjon en veiknute på nye E16, på enkelte dager også en trafikknute, med kø helt ut på motorveien. Bildet er tatt i et av dagens stillere øyeblikk. I motsatt retning er det utsikt til innslaget for tunnelen gjemmom Bjørumåsen på videreføringen av E16 til Sollihøgda.
Se på bildet -
Gulveis og hvitveis nedenfor Bjørum sag
Kjaglidalen er kjent for sin rike flora, men også nedenfor Bjørum sag er det mye interessant å finne. Nå dominerer det gule, med vårkål, gullstjerne, litt løvetann, mengder av gulveis og tepper av hvitveis. Her er et knippe gulveis og et par hvitveis for å vise likheter og forskjeller.
Se på bildet -
Veien videre til Udsigten
Bilde nr. 37347 fra 1887 viser at det klatres opp på en steinblokk på en ganske primitiv stige. I bakgrunnen skimtes også stup, som er ganske typiske for østsiden av det partiet som kalles Utsikten på gamle kart. Dette bildet er tatt fra bunnen av stupet, og viser at fra steinblokken er det ca. to bratte meter ned i ura på baksiden. Derfra går den en bratt sti opp på Utsikten. Men før blokkfeltet går den en mindre bratt, nå blåmerket, sti opp til stien som går til Utsikten. Stigen på bilde nr. 37347 er mer primitiv enn rester av andre stier i området, og man kan nesten være fristet til å tro at dette er et vel iscenesatt bilde.
Se på bildet -
«Veien til Udsigten»
Et bilde fra 1887, fra H. Abels Kunstforlag i Kristiania, har tittelen «Veien til Udsigten». Det viser en mann i en stige, og en på toppen av en stor steinblokk. Bildet er tilordnet kløftene ved Hauktjern, og viser ferdsel i et blokkfelt med svært store blokker. Jeg har forsøkt å finne ut hvor bildet er tatt, og kom til blokkfeltet syd for Haukenebbet, der en merket avstikker fra blåstien går rundt. Kamerastandpunktet er nok ikke akkurat det samme, og vegetasjonen har forandret seg. Bildet finnes på Oslo Museum.
Se på bildet -
Demningen i Hauktjern
Det er kanskje ukjent for de fleste at Hauktjern har vært demt opp, men her er restene av demningen. Det er en tørrmurt demning av gråstein, to lag med tetning mellom, sannsynligvis av rosentorv. Høyde fra nåværende basis er 0,8 meter. Sannsynligvis anlagt i forbindelse med den første vannforsyningen til Sarabråten, da vannet ble ledet i åpne renner, ifølge et bilde fra 1872. Dette er det som er kjent om oppdemningen til nå.
Se på bildet -
En gruve ved østenden av Båntjern
Ved østenden av Båntjern finnes denne gruvegangen. En eldre dame kunne fortelle at her gjemte hjemmefrontsfolk på flukt seg under krigen. Atie prøvde, men fant inngangshullet trangt. Beboeren der, en stor padde, likte dårlig å få besøk. Det var også åpning under steinen og rota i forgrunnen, så inngangen hadde nok delvis blitt fylt igjen.
Se på bildet -
Båntjern isfritt, men knapt nok løvsprett omkring
På østsiden av Vettakollen var det stort sett bart, Båntjern var isfritt, og bekken ned stupet på nordsiden var nesten tørr. Solrike, men kalde dager har begrenset løvsprett til enkelte bjørker i området.
Se på bildet -
«Nedre Utsikten» på ryggen vest for Hauktjern
På noen kart er det navnsatt «Nedre Utsikten» over et stup på sydenden av ryggen vest for Hauktjern. Her er utsikten fra denne, med litt av Nøklevann glitrende mellom den nå høye og tette barskogen. Før trærne vokste seg høye, ville det vært utsikt herfra til både Nøklevann og Hauktjern, og fjerne åser mer i vest. Her er det jernbolt i berget, men ikke avmerket noe trigonometrisk punkt på noen av kartene jeg har funnet. Eiendomsgrense?
Se på bildet -
En luftig utsikt
For å få et bedre inntrykk av hvordan hvileplassen til klatreren på bilde nr. 37290 var, tok jeg meg en rask krabbetur i bratta opp til toppen av kløfta hvor han hang. Da jeg kom opp, var han borte, men det var interessant å oppleve suget ned stupet og utsikten over Hauktjerns sydende.
Se på bildet -
En pause i fjellveggen
Klatreruter er det mange av i stupene. Denne veggen er rett før kong Olav Vs signatur, og har flere ruter med sikringsbolter. Denne klatreren hadde tatt seg en pause nesten øverst i veggen.
Se på bildet -
Klatring på pinaklen som blåstien går i kløft rundt
Denne varme ettermiddagen var det stor klatreaktivitet i stupene ved kløftene ved Hauktjern. Her gjør klatreren et siste forsøk på å nå toppen, men her ble det stopp.
Se på bildet -
Fortsatt is på Hauktjern
Selv om det har vært pent vær og varme noen dager nå, ligger det fortsatt is over mesteparten av Hauktjern. I fjor var vannet så godt som isfritt 29. mars. Også i bekker ligger det issvuller etter den ganske strenge kuldeperioden i vinter.
Se på bildet -
Sørgekåpe på Lille Haukåsen
Lille Haukåsen var sannsynligvis målet «Den store Udsigt» på turen fra Sarabråten beskrevet i «Lomme-Reiseroute 1875». Der var det trigonometrisk punkt og muligens også et branntårn før tårnet på Store Haukåsen ble bygd. Den nøyaktige plasseringen av disse er ikke klar, og området er overgrodd med mose og lyng. En middels stor stein med regelmessig form ligger litt unaturlig plassert på en liten bergrygg, og kunne være et hint. Den var erobret av denne sørgekåpen, som brukte den som solingsplass for sine turer i høyden med innlagt kunstflyging sammen med en annen sørgekåpe. Den ble til slutt lei av at jeg forstyrret den, og gikk over til å sette seg på hodet mitt, inntil jeg trakk meg vekk. Jeg fant en solid jernbolt i fjellet, muligens et feste for et stag til et tårn.
Se på bildet -
Sundet mellom øya og vestbredden
Mellom øya og vestbredden av Store Åklungen ligger et myrområde på om lag samme nivå som dagens vannstand. Siden vannet er demt opp i underkant av to meter, kan øya opprinnelig ha vært landfast. På orienteringskartet fra 2010 er det en interessant detalj her: Nedenfor stupet på bildet er det avmerket en rektangulær bygning. Vi tenkte oss at det kanskje kunne være en milorghytte med stupet som bakvegg, men det var sannsynligvis bare et feiltrykk.
Se på bildet -
Utsikt mot syd fra øyas sydspiss
Fra øyas sydspiss er det fin utsikt over mesteparten av Store Åklungen og omgivelsene i syd. På bildet er Lynhytta synlig mot høyre bildekant.
Se på bildet -
Til den største øya i Store Åklungen
Langs vestsiden av Store Åklungen ligger det en ganske stor og lang øy som rager om lag 30 meter over normal vannstand. Over det smale sundet mellom denne og vannets vestbredd er det laget en steinfylling for adkomst. Den har nå sunket under vann, og oppå er det lagt diverse trestammer og annet rot som man kan balansere over på. Her var forsiktighet påkrevet, for det var blank is stedvis mellom stammene.
Se på bildet -
«Lille Lynbakken» ved Lynhytta
I den bratte lia rett nord for Lynhytta dukket denne steinmuren opp. Den viste seg å være en del av en steinfylling for å jevne ut unnarennet til en hoppbakke sideveis, likt som i bremsebakken på hoppbakken ved Dølerud, se bilde nr. 35933. Atie står rett nedenfor starten på kulen. En steinrøys på en flate litt høyere markerte der hoppet var. Ovarennet ser ut til å være naturlig, ganske flatt, men med muligheter for stor høydeforskjell og fart. Det skal ha vært tre hoppbakker ved hytta, denne ble kalt «Lille Lynbakken». Lyn overtok hytta i 1918, og bakkene er nok bygget etter da. Ingen bakker er synlige på Anders Wilses bilder fra 1920. «Store Lynbakken» lå ved Lorttjern/Svarttjern.
Se på bildet -
Vindfall og brekk langs skiløypa fra Burud
Skogen langs skiløypa mellom Burud og Vensåsseter ble stedvis ganske rasert av tungt snøfall kombinert med sterke vindkast. Tidlig på vinteren var den knapt passerbar til fots, og løypebasen har hatt en kjempejobb med å rydde den. Etter de siste snøfallene ble den bra, men etter denne dagen er den knapt nok egnet for de største entusiastene. Bildet er tatt der løypa går tett inntil den største fossen i Petersbekken. Bekken er under ansamlingen av falne trær til høyre i bildet, og går fortsatt under et tykt lag av is etter vinterens kuldeperiode.
Se på bildet -
Våren har kommet til Vensåsseter
Det er ikke bare i lavereliggende strøk det våres nå. Også i Bærumsmarka ved Vensåsseter titter de første hestehovene frem under en stor gran gjennom det heller uryddige underlaget av pinner, barnåler og annet rask. Fotografen hadde støvlene i snøen.
Se på bildet -
Hytter på østsiden av Bessliåsen
På Bessliåsen er det fortsatt hytter som holdes i hevd. Selv om de to på bildet ligger nokså avsides til, er de fortsatt i bruk. Nord for disse lå det tidligere en ganske stor hytte, men der står bare flaggstangfoten igjen, se bilde nr. 26421. På toppen bak hyttene står det fortsatt en hytte, men den er i nærmest fritt forfall, se bilde nr. 26420. Bildet er tatt fra Vensåsseter.
Se på bildet -
Skuret og restene av låven på Vensåsseter
Det er ganske mange bilder som viser de sørgelige restene av låven, hvor 2/3 av taket har rast sammen. Dette bildet viser at også skuret begynner å se nokså medtatt ut, med bordkledning som råtner fra bunnen av.
Se på bildet -
Vensåsseter sett fra skiløypa fra Burud
Skiløypa fra Burud åpner opp utsikten mot Vensåsseter og Bessliåsen bak denne. På bildet ser løypa ganske innbydende ut, med fortsatt et opp til 5 cm tykt lag av det siste snøfallet. Men det var slik det var da vi kom dit. Da vi dro igjen en snau time senere, hadde laget sunket helt sammen, og smeltet på de tynneste stedene.
Se på bildet -
Bedret utsikt til Heftyes basseng
Trærne i vestlia på Sarabråtåsen begynner tydeligvis å bli gamle og skrøpelige. Sist vinter brakk et tre rett nedenfor bassenget, se bilde nr. 33794. Denne vinteren brakk et annet rett ovenfor bassenget. Bortsett fra den flisa som står igjen, ga det uhindret utsikt over bassenget.
Se på bildet -
Vår i Dryppet
Dryppet ved Karismyr har blitt til en liten bekk av smeltevann, som har tæret hull på vinterens iskappe på et par steder. De bynære områdene av Østmarka er omtrent fri for snø og med bare litt is i skiløypene, og fotgjengere og syklister kan nyte våren.
Se på bildet -
Vinteren viser fortsatt tenner
Fortsatt åpent vann kombinert med streng kulde og minkende vannføring gir gode betingelser for vekst av istapper. De fleste fantes på kanter på undersiden av isflak, og var vanskelig tilgjengelige for fotografering. Disse et stykke ovenfor «Kavlebrua», var enklest tilgjengelige, og også de største.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Øvre del av Krokkleiva er ferdig restaurert 20.06.2021 14:47
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen