I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Isslottet ved Østernvann 2021
I januar er det spennende å se om det blir noe isslott i Hestemyrbekken, se bilde nr. 18458 fra 2013 og bilde nr. 24793 fra 2016. I år er utsiktene dårlige, selv etter en våt desember og en kald januar så langt. Det har ikke bygd seg opp noen isdemning som leder fossen over fremspringet til høyre i bildet, så da må vel Barnas Turlag nøye seg med istapper.
Se på bildet -
Åsbråtakleiva er åpnet for ferdsel igjen
I september 2019 gikk det et stort steinras over den gamle driftsveien i Åsbråtakleiva, og stien der ble sperret for all ferdsel. Senere ble det åpnet for å passere raset igjen, men det ble bare delvis ryddet, og tråkket går i storsteinet ur. Med snø er passasjen ganske krevende, for nå har den våte snøen frosset til og dekker mellomrommene mellom blokkene, men den tåler ikke vekten av en person. Med forsiktighet går det likevel ganske greit.
Se på bildet -
På Søndre Kolsås står juletreet fortsatt pyntet
På Søndre Kolsås er det fullt av tråkk etter besøk i jula og tiden etterpå. Her har også noen pyntet en furu med glasskuler og gyllent glitter. Etter vindværet er ikke alle kulene like hele. Denne dagen skyet det over, og det kom lett snø. Stinettet her var ganske bra, men med enkelte isete partier dekket med et tynt lag av lett nysnø.
Se på bildet -
I Merradalen kjøyver bekken
Merradalen er en av tre adkomstveier til Kolsåsmassivet fra vestsiden. Dette er en gammel driftsvei for tømmertransport. Etter høstens nedbør renner fortsatt ganske mye vann i bekken fra myrene mellom Søndre og Nordre Kolsås, og det bratte veifaret er fylt av ruglete is. Fra toppen av stupet henger tallrike istapper, som fortsatt vokser og etter hvert faller ned. Dette er fortsatt en mulig vei opp, men nedover er den mer enn krevende.
Se på bildet -
Ringigårdene i sol og hvitt
Med dagens temperaturer, -10 grader om morgenen, var en tur i solskinnet prioritert. Tanumplatået er solrikt også rundt vintersolverv, og på mørke flater smeltet nok snø til at det dannet seg istapper. Selv om snødybden er begrenset, var det kjørt og sporsatt to parallelle scooterspor over jordene, men fortsettelsen i terrenget mot Kattås var krevende. I forgrunnen av bygningene den gamle gårdssaga, og mot høyre bildekant den karakteristiske gamlelåven.
Se på bildet -
Bålkos med pølsegrilling ved Hauktjern
Nær sydenden av Hauktjern hadde et ungt par slått seg ned med bål og grillpølser på pinne. Derfra hadde de også god utsikt mot Lille Haukåsen og hvordan fargene endret seg fra gyllent til stadig mer rødt.
Se på bildet -
Fortsatt åpent utos på Hauktjern
Hauktjern er nå fullstendig dekket av is, men foran demningen er utoset fortsatt åpent. Her speiler de siste solstrålene på Lille Haukåsen seg i det åpne vannet.
Se på bildet -
Utsikt fra Lille Haukåsen mot Vardåsen
Selv om Lille Haukåsen er tett bevokst med høye trær, er det mulig å få utsikt mellom disse her og der. I denne åpningen, innrammet av snødekte trær, er det mulig å skimte slalåmbakken på østsiden av Vardåsen i Asker.
Se på bildet -
Stolpefurua og utsikt mot Tryvannstårnet
Stolpefurua gjorde i sin tid tjeneste som ledningsstolpe, men er nå for lengst tørket inn. I horisonten er både Tryvannstårnet og radiomasta på Tryvannshøgda synlige. På originalbildet kan også Holmenkollbakken skimtes rett til høyre for furua, men den overlevde ikke forminskningen til markadatabaseformat.
Se på bildet -
Utsikt over «Haukåsvidda»
Etter at Haukåsen ble snauhogd, kan det flate partiet på toppen nesten gi et inntrykk av vidde. Utsikten er vid, men i motsol og kuldedis var det vanskelig å bestemme åsene i horisonten.
Se på bildet -
Radarkuppelen i januarsol
På Haukåsen var det skikkelig vinterlige forhold, med litt varmende sol med litt gyllent skjær. Det var både skiløpere og fotgjengere på toppen, men ingen trengsel.
Se på bildet -
Trikkespor i motlys
I lavere strøk er snødekket tynt og myrene bløte. I høyden er det knedyp snø, myrer som bærer og velpreppet på veien mot radartårnet på Haukåsen. Blått føre, ikke iset.
Se på bildet -
Folksomt på Knausen
Vi har besøkt Knausen flere ganger de siste årene uten at vi har møtt folk, og knapt nok sett fugler. I dag var mange fra venneforeningen samlet ved bålet, og nye forsyninger av fugleføde var båret inn. Det blir nok en ny bra vinter for både folk og fugler.
Se på bildet -
Januarsol over Skøyenputten
Selv om det var strålende sol denne dagen, er det fortsatt tidlig januar. Selv midt på dagen har solen har vanskeligheter med å komme over tretoppene, men Skøyenputten er lang nok til å få sin porsjon. Vannet hadde et tynt, snødekket islag, men utløpet var åpen, og mosemyrene langs bekken var bløte og gjennomvåte. Solen varmet såpass at snøen drysset fra trærne.
Se på bildet -
Tidlig januarføre i Østmarka 2021
Også Østmarka har fått sin porsjon av snø, så nå er det ikke grønn vinter der lenger. I lavere strøk, som her ved Katteputten, er snødekket tynt, myrene ikke frosne, men delvis dekket av vann uten og med tynt isdekke. Bekker og sig går åpne, og fordypninger er fulle av vann. Men med noen omgående veivalg er det fullt mulig å gjøre fine turer til fots, og det var ingen mangel på folk som koste seg på tur i solskinnet.
Se på bildet -
Lunsj på Sørskogen
Det var kuldegrader lufta, men i sola på Sørskogen var det tendenser til at rimet smeltet, og behagelig for lunsj i det fri. Praktisk at det var satt opp krakker så høyt oppe at de gylne solstrålene fortsatt kom til, for nede ved husene kom skyggen allerede krypende. Selv om det var 1. juledag, var det ganske bra trafikk inn til Sørskogen.
Se på bildet -
Utsikt mot Øyeren og brede bygder
Litt syd for selve toppen på Brennberget er det en åpning i skogen med utsikt mot sydøst til brede bygder med Øyeren omtrent midt i bildet. Her peker skiltet med «Opptur» nedover, siden toppen er passert på opptur, og nå går stien videre nedover til Sørskogen.
Se på bildet -
Toppsignalet på Brennberget
Toppsignalet på Brennberget er et populært motiv i Markadatabasen, men treet det sto i, har til nå ikke blitt presentert i sin fulle høyde. Treet har nok vokst mye siden signalet sto i toppen av det, og under veksten har både stangen brukket og ståltrådene som holdt det på plass, løsnet fra sine fester, og/eller rustet og blitt dratt av. Nå markere det toppen på DNT-toppturen Sagtomta – Brennberget – Sørskogen – Sagtomta.
Se på bildet -
Kontroll av urtidsposten på Brennberget
Brennberget var post allerede i 1978 i første generasjon av Kjentmannsmerket. Atie kontrollerer at boksen med stempelputen fortsatt er på plass.
Se på bildet -
Syd på topplatået på Nordre Vensåskolle
Her har vi kommet opp på topplatået, og Atie ser ned mot der bilde nr. 35994 ble tatt. Utsikten mot Kolsåsmassivet og Oslofjorden er upåklagelig, men det var ingen hvite åser å se i noen retning. På rundturen var det noen flekker med snø og skare på myrene nord for kollen, men telen bar ikke på myrene. Med noen omveier rundt sølehull og vanndammer ble det likevel en lettgått tur. Vi ønsker alle Markadatabasens følgere en god jul!
Se på bildet -
Før den siste stigningen mot topplatået
En rundtur ved juletider fra Burudvann over Vensåskollene har vært en slags tradisjon for oss. Oftest bra føre for en fottur, fin utsikt og bra med sol. I år tilfredsstilte julaften våre ønsker om sol og utsikt. Her er vi rett under fremspringet mot syd fra topplatået, og har bare den luftigere delen av turen igjen.
Se på bildet -
Hoppbakken Dølerudbakken: unnarennet
Den østligste stien på Dølerudåsen går ned til et lite myrdrag hvor i sin tid stillaset til Dølerudbakken var bygd opp. Derfra går det en tydelig, men svært bratt sti ned unnarennet og til dumpa. Siden vi skulle en ta en runde videre mot øst, valgte vi å gå ned unnarennet, til tross for advarslene i Kjentmannshåndboken fra 2016. Så vått og sleipt som det er nå, var det greit at unnarennet stort sett er tett bevokst, så det var nok trær å holde seg fast i. Det ble ikke anledning til å undersøke unnarennet for mulige spor etter hoppbakken denne gangen, men en runde på Dølerudåsen frister ved en senere anledning. Da må terrenget være tørrere, og unnarennet gås oppover og undersøkes nærmere. Bildet er tatt omtrent midtveis i unnarennet i det eneste åpne området der, og gir egentlig ikke et representativt bilde av hvor bratt stien er.
Se på bildet -
En klopp over Sølvdoblabekken
Selv på de nyeste orienteringskartene er det ikke tegnet inn noen klopp over Sølvdoblabekken, og bare én sti fra vest ned til bekken hvor den stopper. Det var derfor litt spennende om vi skulle komme over bekken, men stien gikk heldigvis til en liten klopp, og fortsatte derfra bratt opp på Dølerudåsen under stup og i kløfter. Oppe på åspartiet er det et nett av stier og tråkk som heller ikke er tegnet inn på kartene, men som er godt gangbare. Med åpen furuskog er det også områder med utsikt der oppe.
Se på bildet -
Bekken og kløfta ut av Sølvdobla
Bekken fra Sølvdobla renner gjennom en trang kløft mot syd og videre til Slora og Setertjern. I det første stykket etter vannet er bunnen flat med ganske bred og dyp bekk. På dette stykket ville det vært greit og effektivt å anlegge en beverdemning. Så vått som det er nå, er det ikke greit å gå langs bekken her, men fra ryggen vest for kløfta er det ganske uhindret utsikt til den hele veien. Ingen ny beverdemning var synlig, men det var heller ikke mulig å se spor etter den gamle. Det er derfor lite sannsynlig at vannet og bekken har fått nytt besøk av bever. Samtidig indikerer dette at bekkeløpet i avslutningen av det flate stykket må være trangt. Bildet er tatt rett nedenfor der den flate delen ender.
Se på bildet -
Sølvdobla sett fra sydenden
Bilde nr. 35932 viser at vannstanden i Sølvdobla nå er høy. Siden den tidligere har vært demt opp av en beverdemning, var det grunn til å undersøke dette mer nøye. Bildet bekrefter høy vannstand med vann inn over graslandet langs breddene. En sjekk av tre av bjerkene som fortsatt har neveren intakt, og derfor har blitt felt forholdsvis nylig, viser at minst én av dem er felt med motorsag og deretter flyttet delvis ut i vannet. Så langt er det derfor ingen bekreftelse på at vannet har fått et nytt besøk av bever.
Se på bildet -
Blåtime i tåka ved Smalvann
16. desember er dagen med årets tidligste solnedgang, og med tett tåke kommer blåtimen ekstra tidlig. Det var allerede blått og ganske mørkt da vi kom til sydenden av Smalvann på vei tilbake til Grønmo. Bortsett fra et lite område med tynn isskorpe var vannet fortsatt åpent og helt blankt. Midt i vannet holdt er stokkandpar fortsatt stand, og en hakkespett hadde det travelt nærmere Østmarkskapellet, men ellers var det helt stille. I neste vann, Rundvann, holdt en ferdigbadet vinterbader til, men selv med tykk tåke passer det seg ikke å ta bilder av mennesker uten klær.
Se på bildet -
Grønne Østmarka desember 2020
Snø og tele har forsvunnet i Østmarka, og marka er nå mange steder på sitt grønneste. Det er kliss vått og søle mange steder, særlig i skiløyper som prepareres. Dette partiet et stykke øst for Dølerud er ganske typisk for Østmarka nå.
Se på bildet -
Plassen Dølerud desember 2020
Rundt plassen Dølerud har det vært stor aktivitet etter at den ble DNT-hytte i 2015. Husene er pusset opp, og området rundt disse er ryddet for kratt. Det ser ut til at ryddingen har vært så effektiv at også den ganske store bestanden av tysbast, som blomstrer på bar kvist om våren, men er ganske giftig, er fullstendig utryddet. Det har kommet ny og moderne utedo, men den gamle holder seg fortsatt oppreist, morken, vindskjev og skakk, men fortsatt med rester av inn- og utvendig maurtue.
Se på bildet -
Hoppbakken Dølerudbakken: bremsebakken
Litt nord for plassen Dølerud lå det en hoppbakke med bakkerekord på 48 meter, innviet i 1933. Som vanlig på den tiden var unnarennet svært bratt, og hastigheten i bunnen av det høy. Den lille myra som utgjorde dumpa, ble derfor for kort til å stoppe, og det ble derfor bygget en ganske imponerende bremsebakke øst for stien til Dølerud. Hoppbakken er for lengst vokst igjen med skog, og bremsebakken var også delvis gjemt av kratt. Denne har tydeligvis ganske nylig blitt ryddet, og både steinfyllingen og muren som begrenser den, er nå godt synlige fra blåstien.
Se på bildet -
Sølvdobla i tåka
yr.no varslet sol denne dagen, men over Oslo-gryta lå tåka tykk. Så også over Østmarka. Ved Sølvdobla laget den litt ekstra stemning og fremhevet de døde trærne i forgrunnen. Men sammenlignet med bilde nr. 16742 tatt i strålende sol i juni 2012 er det to forhold som er forskjellige: Vannstanden nå er betydelig høyere, og de døde trærne til høyre på bildet fra 2012 er vekk. De er ikke gjemt i tåka, men har råtnet og veltet ut i vannet. I tillegg lå det noen nylig felte bjørker blant dem. Har beveren kommet tilbake og forbedret demningen sin?
Se på bildet -
Liabakken og Sherpatrappen
Fra Liastua var det ganske greit å følge Sherpatrappen opp Liabratta nå når bakken var snødekket. Fra myra og putten i dumpa går den opp overgangen til den tar av mot venstre inn mellom trærne. Der slynger den seg videre oppover, og er bare delvis synlig til den kommer ut igjen i unnarennet der to personer står. Så går den i venstre skogkant og kommer ut igjen der fundamentrestene for stillaset starter, og følger deretter disse til topps. Da vi gikk oppover tre timer tidligere, var det stor trafikk der, de fleste gikk, noen løp, den sprekeste tok to turer opp på den tiden vi brukte opp.
Se på bildet -
Bekk og glatt i Kongedalen
Under denne dagens føreforhold ble turen ned Kongedalen ingen stor opplevelse. Det rant bekk ned hele veien, og all toppmasse var vasket vekk, slik at det bare var en blanding av stein i forskjellige størrelser igjen i veien. De små var løse, de store var sleipe.
Se på bildet -
Øvre Klokketårn
Det var flere som hadde tatt turen bort til klokketårnet før oss. Nå var det vanskelig å varsle at noen skulle nedover, for man måtte ha med hammer eller lignende selv for å lage lyd, da pendelen mangler.
Se på bildet -
Hvitt og vått på Gjelleråsen
Dette partiet fra Oldtidsveien ovenfor det øvre klokketårnet er typisk for forholdene på Gjelleråsen nå: et lag med tung snø på trærne og bakken, men kliss vått og uten tele i jorda. Men i 2011 var det verre, den 29. desember da var skogen helt grønn og bakken var bar eller dekket av et ganske tynt islag. Bilde nr. 15450 ble tatt på omtrent samme sted.
Se på bildet -
Utsikt fra Gubbero
Fra Gubbero er det ganske fri utsikt mot Oslo-gryta og indre del av Oslofjorden. Været er typisk for desember 2020, mørkt skydekke og en blanding av dis og tåke. Men dette var tross alt en av de bedre dagene, med bare lett nedbør og uten tykk tåke. Kikkerten på bilde nr. 35900 var likevel til liten nytte.
Se på bildet -
Bålkos på Gubbero
Fra toppen av Sherpatrappene er det ca. 200 meter sti til gapahuken Gubbero. Her var det bål med fyrbøter og etter hvert bra med turgjengere, faktisk så mange at de stort sett dekket for bålet.
Se på bildet -
Toppen av Sherpatrappene
Her er vi oppe mellom restene av fundamentet til stillaset på Liabakken der Sherpatrappene ender. I lysningen der Liabakken var, er Liastua godt synlig, og foran denne er starten på Sherpatrappene som går ned fra stua og til myra i bunnen av dumpa. Nedenfor oss, omtrent der hoppet var, er to personer fra neste pulje synlige.
Se på bildet -
Bålkos i blåtimen ved Trollvann
Terrenget på østsiden av Grefsenåsen er bratt med flere stup, og stiene er mange. Dette er knapt nok orienteringsterreng, så til og med orienteringskartet er ganske summarisk og detaljfattig. Det var derfor godt inn i blåtimen da vi kom til nordenden av Trollvann. Her var det fortsatt folk på ferde. Noen løp, noen gikk, noen bare satt og noen hadde laget bål og hadde et lite varmt måltid. På Grefsenkollen hadde tåka blitt noe lettere, og skogen var ikke lenger hvit.
Se på bildet -
Ruiner på Grefsenåsens østside
På en liten flate i lia et godt stykke nedenfor hytta til Harald eneboer er det merket av to ruiner. Det viste seg å være minst fem tufter etter bygninger der, alle tørrmurt av lokal stein, som det ikke er mangel på. Bildet viser den største, og bak den, delvis gjemt bak granene, en mye mindre ruin. Foreløpig vet vi ikke noe om bruken av disse bygningene. I den største var det rester etter en jernkonstruksjon, og det så også ut til å være oppmurt gulv i et hjørne for et ildsted. Kanskje er det mer å finne der sommerstid. Nå så vi både rådyr og hare i lia der.
Se på bildet -
Interiør i Harald eneboers hytte
Hytta til Harald eneboer hadde ett rom, og var spartansk innredet. Lys, vann og varme manglet, dvs. en ovn var båret opp dit, men aldri installert. Kjøkkenet var i friluft. Det må ha vært enormt krevende å bo her vinterstid, og samtidig arbeide på Akers mekaniske verksted og dertil gå til og fra jobben. Gjesteboken viser at det nå for tiden ikke er mangel på besøkende der.
Se på bildet -
På vei til Harald eneboers hytte
Harald Grande, bedre kjent som Harald eneboer, hadde både lang og spennende vei til sin godt skjulte hytte. På slutten gikk stien dit under dette overhenget. Ganske praktisk denne dagen, da mildværet i høyden gjorde at det regnet store drypp under alle trær. Men vinterstid med avvekslende våt nedbør og streng kulde måtte dette stykket ha vært mer enn spennende med istapper og issvuller, særlig i mørke.
Se på bildet -
Tåke over Trollvann
Denne dagen var det rundt null grader og tåke over Trollvann da vi startet turen langs Grefsenkollens østside. Fra sydenden av Trollvann kunne vi ane nordenden av vannet, men fra Trollvannstua forsvant slalåmbakken i tåka allerede etter 15 høydemeter. Det viste seg senere at mot toppen var Grefsenåsen helt hvit, med tung snø på trærne.
Se på bildet -
Bekken meandrer ut fra Nordre Småvann
Småvanna tilhører de forholdsvis få vannene i Marka som drenerer mot nord. I myrstrekningen nord for Nordre Småvann har bekken laget et fint buktende løp som er særlig tydelig nå når bekken er åpen og myra er dekket av snø. Småvannsbu ligger på åskammen rett opp for nordenden av vannet (venstre side av bildet), men er ikke synlig fra vannet.
Se på bildet -
Nå blir det trangt og bratt
Bekken fra Langemyrene renner i denne trange dalen med stup på østsiden der den et stykke deler plassen med skiløypa mellom Dikemark og Småvanna. På bildet skiller løypa og bekken lag, og løypa fortsetter i en ganske bratt bakke oppover, nå med stup på begge sider.
Se på bildet -
Det renner fortsatt i dryppet
Kjekstadmarka har også sitt drypp, eller kanskje heller sig helt inntil løypa mellom Dikemark og Småvanna. Nå renner det fortsatt såpass bra at den kanskje vil holde det gående til det blir skiføre, og blir en liten attraksjon eller opphav til en issvull da.
Se på bildet -
Elektronisk fotoregistrering på Høymyr p-plass
Det har kommet opp et nytt og moderne anlegg for innkreving av bompenger/parkeringsavgift på Høymyr. Avgift NOK 50,- for 24 timer. Bildet viser oppslag, betalingsautomat og antageligvis kamera oppe i stolpen. Det er også to advarselsskilt om bompenger i veien oppover dit, men de var stort sett dekket av snø og uleselige. Betalingsautomaten var også full av is og snø, og i forsøket på å rengjøre den aktiverte jeg den. Vi hadde bilen på Sollihøgda, og skulle derfor ikke betale, men det var ikke mulig å stoppe prosessen, så nå står den vel fortsatt og sikler etter penger.
Se på bildet -
Åpne bekker og snøballføre
Stien fra Rønningen til Høymyr via Holmevann krysser bekken fra myrene langs Toresplassløypa. Her var det åpent vann og dekorative, snødekte vadesteiner. Under snøen var det is, så her var forsiktighet påkrevet. Denne stien går for det meste i forholdsvis tørt lende, men det var flere gjennomslag av vann og partier hvor grunnen var merkbart bløt.
Se på bildet -
Så kom snøen
Regn og sludd i lavlandet, snø i høyden. I dag var Sollihøgda og Holmevannet bra turmål. Her, i nordenden av vannet, var det ordentlig ruskevær med vindkuler som rev i løvtrærne, og tidvis kraftige snøbyger med store filler. Vannet var isdekket, men islaget så tynt at det stedvis ble overvann med de ca. fem centimeterne med snø som hadde kommet.
Se på bildet -
Stupet ovenfor Busopphola
Busopphola er en dyp hule som ligger nesten rett syd for Solfjellstua, litt ovenfor den skarpe veisvingen mot nordvest på veien opp til Solfjellstua. Nå når løvet har falt av, er stupet ovenfor Busopphola igjen synlig bak rasmarka ned mot veien. Dette er også en meget benyttet vintersti for lokalbefolkningen.
Se på bildet -
Nye Gommerud-utsikten
Ved foten av Eineåsen mot Gommerudbanen har til nå skogen stått høy og tett. Men nå har Løvenskiold snauhogd området, og åpnet opp for fri sikt til Kolsås-massivet, Oslofjorden og Tanumplatået med Kirkerudbakken. Som bildet viser, er det ikke direkte enkelt å ta seg frem i hogstfeltet, men på advarselsskiltet om skogsdrift lover Løvenskiold å rydde opp etter seg.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Vinterkveld ved Haslumseter 20.01.2021 20:08
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen