Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Det går fint å få med seg sykkelen fra Nedre Rælingsveg til Setertjernstua. Det første stykket fra Grinitajet til skytebanen går på skogsbilvei. Derfra og vestover er det kjerrevei, som etter hvert går over til å bli sti, slik som her vest for Fiskelausen.
Fra Stemnålstjern til Brennåsen er det bare om lag 300 meter i luftlinje og 40 meter stigning. Toppartiet er skogbevokst, men mer åpent på søndre topp 479 moh. Kjentmannshåndboken 1994-96 beskriver fin utsikt over Krokskogen med Øskjevallsetra, og Norefjell i det fjerne. Det stemmer, og i tillegg kan man ane Kolsås og Oslofjorden mellom trærne på bildet. Utsikten hadde nok tjent på at man hadde kommet seg opp i klatretreet på bildet, men her var stigen råtten og delvis nedfallen.
Stemnålstjern er et lite, idyllisk tjern som ligger der lia fra Trehørningen til Brennåsen flater ut før den siste bakken til toppen av åsen. Landskapet er ganske åpent, med småkoller med furutrær og åpne myrer mellom disse. En del skrenter og stup, men disse kan lett unngås. Kjentmannspost 1994-96.
Det summet og svirret ved Stemnålstjern denne solrike dagen, og rundt en skadet bjørk var det stor trafikk av sommerfugler. Etter sommerfughåndboka er dette en hvit C, kalt så på grunn av en hvit C på undersiden av vingene. Den er omtrent på størrelse med en dagpåfugløye, se bilde nr. 16477 og nr. 19338, som det også svirret noen av der.
Dette så ut til å være hvilestillingen under parringsleken. Slik var de også koblet når de fløy rundt i tandem. Vannymfer flyr forholdsvis langsomt og uberegnelig skjenende, langt fra libellene som er insektenes Harrier jagerfly. Bildet er tatt ved Stemnålstjern.
Etter hvert forsvant vannymfeparet videre nedover til de var helt under vann. Som bildet viser, var det flere par som viste samme oppførsel. Var dette en del av parringsleken, eller var det egglegging som fant sted? Jeg hadde ikke muligheter til å «forske» mer på det. Men etter en stund under vann, krøp paret opp igjen, og fløy videre til et annet strå. Det skjer mye i og ved et skogsvann, slik som her ved Stemnålstjern, om man tar seg tid til å se nærmere etter.
Etter å ha sittet en stund i hvilestillingen, begynte vannymfeparet å gli nedover strået de satt på. Her er det rett før hunnens vinger rører vannet. Utslitte, nær katastrofe? Libeller som flyter døde på vannet er ikke et uvanlig syn. Dette utspant seg ved Stemnålstjern.
Det var libeller og vannymfer som dominerte luftrafikken ved Stemnålstjern denne solrike dagen. Her har to vannymfer funnet hverandre og inntatt hjertestillingen. Ut fra store øyne som sitter godt fra hverandre, vingeflekker og størrelse (om lag 5 cm kroppslengde), er dette er en art blåvannymfe. Hannnen har blå øyne, hunnen brune.
Mange skogtjern har dekorert seg med trær som har falt ut i vannet, og Stemnålstjern er intet unntak. Navnet på tjernet er nokså spesielt, men jeg har ikke sett noen forklaring på det. «Stemnål» er et akseptert dialektord, men betydningen er ikke oppgitt, og dialekten er fra et område fjernt fra Ringerike.
Vakkert lite tjern med et litt intetsigende navn, Veitjern (346 moh.). Ved tjernet er det skikkelig villmark: Styggedalen i vest og Grytedalen øst for tjernet, men takket være blåsti fra Sandermosen til Lilloseter lar Lillomarka seg forsere på tvers og slår nesten Østmarka i så henseende.