Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Øverst er Godbekkdalen mosekledd og ganske idyllisk, mens lenger mot syd blir bekkeløpet smalere, og særlig østsiden brattere. Her har den gått over i stup med store steinblokker under, mens bekken roer seg litt og danner en liten kulp omgitt av bløt mose.
Tørrfurua i Øvre Blanksjø må være en av de mest fotografert tørrfuruer i Marka der den ligger med sin mange styltebein i vannet. Nord for seg har den en slektning som har mistet mesteparten av beina, men som fortsatt holder seg oppreist. Hvor lenge det varer, er usikkert.
Langs Ankerveien, litt over en kilometer fra Svartkulpkrysset, har det kommet en ny veiviser til Jøssingkollen og de tre nedlagte Kollbakkene. Dette er litt av ovarennet, hopperestene, kulen og sletta på den mellomste bakken, som var en K40 bakke. Unnarennet etter kulen var svært bratt. Her moret enkelte løypeleggere seg med å legge orienteringsstrekk opp eller ned bakken: oppover først langs og over den våte og krattfylte sletta og så nærmest krabbing opp til hoppet, nedover i løs grus blandet med stein med gode muligheter til å skli. Et upopulært strekk, særlig oppover, da ovarennet fortsatte videre omtrent like mange høydemeter som det unnarennet utgjorde.
Ganske grå himmel og høst i været i dag. Det begynner å bli høstfarger på mose og gras på flytetorvene på Svartkulp. Sju unge stokkender, sannsynligvis søsken, holdt det fortsatt gående i østenden av vannet. Her har seks av dem gitt opp å tigge mat fra oss, mens den sjuende ikke har gitt opp håpet om at Atie har noe godt.