Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Fra Liastua var det ganske greit å følge Sherpatrappen opp Liabratta nå når bakken var snødekket. Fra myra og putten i dumpa går den opp overgangen til den tar av mot venstre inn mellom trærne. Der slynger den seg videre oppover, og er bare delvis synlig til den kommer ut igjen i unnarennet der to personer står. Så går den i venstre skogkant og kommer ut igjen der fundamentrestene for stillaset starter, og følger deretter disse til topps. Da vi gikk oppover tre timer tidligere, var det stor trafikk der, de fleste gikk, noen løp, den sprekeste tok to turer opp på den tiden vi brukte opp.
Under denne dagens føreforhold ble turen ned Kongedalen ingen stor opplevelse. Det rant bekk ned hele veien, og all toppmasse var vasket vekk, slik at det bare var en blanding av stein i forskjellige størrelser igjen i veien. De små var løse, de store var sleipe.
Dette partiet fra Oldtidsveien ovenfor det øvre klokketårnet er typisk for forholdene på Gjelleråsen nå: et lag med tung snø på trærne og bakken, men kliss vått og uten tele i jorda. Men i 2011 var det verre, den 29. desember da var skogen helt grønn og bakken var bar eller dekket av et ganske tynt islag. Bilde nr. 15450 ble tatt på omtrent samme sted.
Den nye KSI-hytta er nok ikke tatt i bruk ennå, men trærne som speiler seg i vinduene som utgjør store deler av vestveggen, viser at brukerne vil få nær kontakt med skogen utenfor. Til venstre i bildet ser vi noen av de få delene av det gamle anlegget som overlevde brannen: flaggstangen og vedlageret.
Fra Gubbero er det ganske fri utsikt mot Oslo-gryta og indre del av Oslofjorden. Været er typisk for desember 2020, mørkt skydekke og en blanding av dis og tåke. Men dette var tross alt en av de bedre dagene, med bare lett nedbør og uten tykk tåke. Kikkerten på bilde nr. 35900 var likevel til liten nytte.
Her er vi oppe mellom restene av fundamentet til stillaset på Liabakken der Sherpatrappene ender. I lysningen der Liabakken var, er Liastua godt synlig, og foran denne er starten på Sherpatrappene som går ned fra stua og til myra i bunnen av dumpa. Nedenfor oss, omtrent der hoppet var, er to personer fra neste pulje synlige.
Temperaturen den siste uken har holdt seg like under null i høyden. Det betyr at nedbøren kommer som snø, men gir dårlige vekstforhold for isen på vannene. Heldigvis er det veldig lett å se at det ikke er noen god idé å prøve å ta snarveien over vannet. Skjennungstua ligger i tåken øverst til høyre i bildet.
Ikke uventet var det kø i så godt som alle oppkjørte løyper i Frognerseteråsen i dag, som her ved Heggehullet. Sesongens første skitur for mange med flotte snøforhold, i kontrast til regntunge gater i byen. Regntungt er det også i terrenget i skogen, noe som begrenser skiløypene til skogsbilveier.
Låven på Monsebråtan har sett falleferdig ut i flere år, men fortsatt står den oppreist. I dag var fotografen førstemann i løypa hit, etter å ha startet fra By i Lommedalen. Traseen helt opp til Løvlia var kjørt opp med scooter, men uten spor. Føret var vekslende, fra temmelig bløtt mellom By og Tverrelva, til tørt fra Myrseter og nordover.
Her ved Råsjøen møtes løpere fra Brovoll og Sjonken, tidvis var det svært så folksomt. Mellom de to hovedløypene var det et lite stykke på vei, i terrenget var det litt snaut med snø. Føret endret seg merkbart ned bakkene til Sjonken: gøy nedover, strevsomt opp igjen.
Mens det den første desemberhelgen i 2020 nok stort sett var de virkelige entusisastene som var ute på ski, var det åpenbart langt flere som hadde fått skiene frem fra kjelleren en uke senere. Prepareringen var også en helt annen, nå var det nok snø til å sette spor, i alle fall mellom Frognerseteren og Ullevålseter.