Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
På den for lengst nedlagte skytebanen i Prinsdal har speiderne fått leie det gamle skytterhuset. Prinsdal og Hauketo speidergruppe er i full gang med aktiviteter hver onsdag, og har i disse dager en teltleir her. Området i randsonen av Grønliåsen er blitt en grønn og frodig oase like ved Øvre Prinsdal gård.
Det går en rødmerket skiløype over Verpåsen, men det står at det er to år siden forrige preparering. Med dagens regn og plussgrader ser det ut som om det er en stund til vi kan vinterbestige denne toppen, som, i likhet med naboen Slettåsen lenger nord, hadde kjentmannspost i 1994.
Her er Slettåsens øverste punkt, men med mindre utsikt enn ved varden på 220 moh. (20 meter lavere). Det er fin furuskog og en del bart fjell i dette området. Kjentmannsposten i 1994 sto på en furu rett ved, mens det er noe uklart for fotografen hvor posten sto i 1978.
Dette er første gang vi har kommet over et sjakkbrett ute i skogen. På Slettåsen i Sørmarka er det bare å sette i gang. Bordet står ved varden på 220 moh., men hovedtoppen er på 240 moh., litt mer inni skogen. Slettåsen hadde kjentmannsposter i 1978 og 1994.
Dette flyfotoet fra 1954 viser bebyggelsen på Trøytve gård og jordene rundt den. Sammenlignet med i dag (2020) er bebyggelsen omtrent som nå, men låvebygningen er senere bygd på med en dobbeltgarasje. Også våningshuset er noe forandret. I 1954 dyrket de høy, og bildet er fra midt i høyonna med tradisjonelle hesjer. Nå var det ikke mulig å si hva de dyrker, men områdene nærmest bebyggelsen hadde preg av plener, og det kunne se ut som det nå var mer et feriested/weekendsted enn en gård. Det lange, åpne skuret nord for veien der det nå er en parkeringsmulighet, er saga som ble satt opp i 1920 med utstyret fra gamle Gjedsø sag. Fra Akershusbasen DigitaltMuseum, fotograf Rolf Ingelsrud. Bildet er litt behandlet i Photoshop.
Dette bildet viser at Dammyrhytta sannsynligvis også var i bruk som seter en periode. Bildet er ikke datert, og det er heller ikke andre informasjoner tilgjengelig om det. Men ut fra det man kan ane om klesdrakten til kvinnene, er det fra rett før eller rett etter krigen. Kvaliteten på bildet peker også i den retning, kanskje helst mot før krigen. Fra Ski historielags kalender september 2008. Bildet er litt behandlet i Photoshop.
Kartet viser kjentmannsposten på østsiden av stien, mens den uten tvil er på vestsiden. Det var minst åtte personer som lette i krattet på østsiden av stien i et virvar av ferske tråkk. Beskrevne spor etter bebyggelse ble funnet, men ingen Salstein. Så kom GPS-en frem, og dermed også steinen. Med riktig inntegning hadde kartet vært tilstrekkelig, og det bør det også være.
Vi passerer Snekkerstua på vei fra post 49 Prekestolen (som ligger ca. 150 meter sydøst for tretoppen på kartutsnittet - rett over/ved Rustadelva) til post 47 Dammyrbekkdemningen. Egentlig en ganske enkel runde når man bruker GPS med gode turkart. Vått, litt vilt og gode og mindre gode, gamle veifar.
Han ble kalt Hønse-Fredrik og bodde her på 1800-tallet. Navnet fikk han kanskje fordi huset ble bygget opp av rester fra et gammelt hønsehus, eller fordi han hadde høner. Han ble også kalt Godte-Fredrik, fordi han solgte knekk til arbeiderne som bygde Østfoldbanen og på gårder i området. Ifølge teksten fra Ski historielag var han ikke alene om å bo her inne i skogen, det var både enslige og familier som valgte eller mer eller mindre ble tvunget til å bo slik.
Turen til Prekestolen og Rustadelva dagen før var en rekognoseringstur for å finne et hensiktsmessig veivalg til Prekestolen, og dessuten om det var mulig å gjennomføre en tur langs Rustadelva i tillegg. Veivalget ble fra Trøytve mot syd til snuplassen i enden av veien og deretter på spor etter skogsmaskin mot sydøst og til og over et stort hogstfelt, deretter i terrenget opp på et lite flatere parti, og derfra ned mellom stupene til Prekestolen. Igjen hørte vi folk ovenfor oss, men vi så ingen.
Trøytve (eller Trøytvedt) gård ligger ved vei 154, og veien forbi den og Langbråtan kan være et egnet veivalg til Rustadelva og Prekestolen. Gården ble først registrert i 1791, men mer informasjon er ikke tilgjengelig på Internett. Gården ser meget velholdt ut. Flyfoto fra 1954 viser omtrent samme bebyggelse, men låvebygningen er senere bygd på med en dobbeltgarasje. På det som nå er en ganske gjørmete parkeringmulighet på nordsiden av vei 154 sto det da et langt byggverk.
Kløfta som karakteriserer Helvete, er er nær 400 meter lang. Dette er fra den øvre delen. Det var ikke mulig å krysse kløfta, og det var heller ikke mulig å krysse elva tørrskodd ovenfor denne der den meandret seg gjennom et ganske flatt myrlendt område. Der blåstien og skiløypa krysser elva, er det en klopp av gamle trestammer og nye bjørkestammer. Der er det mulig å krysse elva tørrskodd, men siden vi var der for fire dager siden, har flommen flyttet bjørkestammene sideveis slik at de ligger på skrå med helning mot elva. Herfra kan man gå i terrenget til Søretjernet og derfra videre på sti og traktorvei til Snekkerstua og snuplassen i enden av veien fra Trøytve. På oversiden av kloppa heter elva Svartebekken og drenerer østsiden av Høgesset.
Helvete er den mest kjente delen av kløfta Rustelva renner gjennom. Bildet viser grunnen: ti meter høye stup på begge sider, storsteinet ur i bunnen og tett med trær på mosebunn, noen av den døde med dekke av lyst lav. Ved flomvannføring som nå, er det ganske ufremkommelig langs elva. Før Helvete er det en ganske lang strekning med våt myr og en gammel beverhytte på østbredden. Ned til bredden går det flere tydelige tråkk fra det flatere partiet ovenfor myra, men de fortsetter ikke langs elva.
På østsiden av elva er det enklere å ta seg frem om man går litt inn fra elvekløfta. Her er det jorder og hogstfelt som går over i en gammel og fin mosekledd driftsvei. Denne går gjennom granskog med helt grønt moseteppe og hengestry, bare brutt av skrenter på kryss og tvers. Fra denne kan man med litt presisjonsorientering ta seg ut til kanten på elvekløfta rett overfor Prekestolen. Bildet er tatt fra stupkanten, som ligger omtrent i samme høyde som Prekestolen. Herfra kunne jeg høre folk i lia ovenfor Prekestolen, men de var for høyt oppe, og kom ikke nærmere den mens jeg så på utsikten.
Lenger nede langs elva er det en ca. 200 meter lang trang kløft hvor det bare er plass til elva i bunnen. På østsiden er det et ca. 10 meter høyt nær sammenhengende stup, mens vestsiden her er noe slakere, men med mange vindfall. Det var derfor ikke enkelt å få tatt et bilde av kløfta med rimelig tidsforbruk, så dette bildet fra utløpet av kløfta får gjøre nytten. Om noen tok sjansen på å ake seg over på vindfallene, ville dette vært det første stedet elva kunne krysses tørrskodd etter Prekestolen. Etter dette var det omtrent halvveis til vei 154 en glatt trestamme over elva med tråkk på begge sider, farlig ved flom og vått vær.
Der elvebredden på vestsiden er forholdsvis flat, er den ofte dekket av vindfall og toppbrekk. Her er det meget tidkrevende å ta seg frem. Tverrskrenter og stup som går helt ned i elva, gjør at man må snu og gå tilbake til et sted hvor det er mulig å krabbe opp av elvekløfta. Dessverre er skogbunnen høyere opp mange steder også dekket av vindfall og nærmest ugjennomtrengelige kratt av smågran.